Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. |
| Carlos Filipe Ximenes Belo | |||
|---|---|---|---|
| Født | 3. feb. 1948 Baucau | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1980–), politiker, katolsk biskop (1988–), biskop | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Università Pontificia Salesiana Universidade Católica Portuguesa | ||
| Nasjonalitet | Øst-Timor | ||
| Utmerkelser | Nobels fredspris (1996; sammen med: José Ramos-Horta) John Humphrey Freedom Award Æresdoktor ved Universidade do Porto | ||
| Signatur | |||
Carlos Filipe Ximenes Belo (født 1948) er mest kjent som Biskop Belo, en katolsk biskop i Øst-Timor.
Han studerte filosofi og teologi i Portugal og Roma, ble ordinert til prest (1980), returnerte til Øst-Timor som lærer (1981).
Den 21 mai ble han utnevnt til 1983 biskop-apostolisk administrator av Díli, og den 19. juli ble han bisopeviet av erkebiskop Francesco Canalini, med medkonsekratorene biskop Francis Xavier Sudartanta Hadisumarta av Manokwari-Sorong, og erkebiskop Donatus Djagom av Ende.
Han ble siden kjent for sitt ikke-voldelige arbeid for menneskerettigheter i et land der de okkuperende indonesiske myndigheter fôr hårdt ad med det timoresiske folk. Han har overlevd to forsøk på likvidering, og mottatt Nobels fredspris sammen med José Ramos-Horta (1996).
Etter Øst-Timors uavhengighet den 20. mai 2002 dro Belo til Portugal for flere måneder med medisinsk behandling. Han sa senere at han «lider av både fysisk og mental tretthet som vil kreve en lang periode med restitusjon». Grunnet sviktende helse trakk Belo seg fra politikk og arbeidet som biskop, og begynte i 2004 som misjonær i Mosambik. Han sa han planla å bli der kun rundt et års tid - men det ble mer varig.
I 2020 ble det kjent og av Vatikanet bekreftet at anklager om seksuelle misbruk fra biskopens side inngikk i bakgrunnen for at han fratrådte, og dro som misjonær til Mosambik. Etter det var det gjort endringer, i skjerpende retning, av hans virke i Mosambik.
Hans episkopalgenealogi er: