| Carmelo Valenti | |||
|---|---|---|---|
| Født | 2. mars 1798 Marineo | ||
| Død | 22. sep. 1882 (84 år) | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1822–), katolsk biskop (1858–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Sicilia | ||
Carmelo Valenti (født 2. mars 1798 i Marineo nær Palermo i Kongedømmet Sicilia, død 22. september 1882) var en italiensk ordensgeistlig og katolsk biskop.
Han avla sine religiøse ordensløfter hos redemptoristene den 25. mars 1818, og ble ordinert til prest den 23. mars 1822.
Den 27. september 1858 utnevnte pave Pius IX ham til biskop av Mazara del Vallo. Han ble bispeviet i kirken San Lorenzo in Panisperna i Roma den 3. oktober 1858 av kardinal Antonio Maria Cagiano de Azevedo fra Konsilskongregasjonen. Blant de medvigslende var den fremtidige kardinal Gustav Adolf von Hohenlohe-Schillingsfürst, titulærerkebiskop av Edessa di Osroene, og Jacques-Marie-Joseph Baillès, biskop emeritus av Luçon.
Som biskop opplevde han hendelsene og omveltningene under Risorgimento, blant annet de tusens ekspedisjon ( la spedizione del Mille ), da han ble mistenkt for å være liberal og garibaldianer.
Etter at kongeriket Italia ble proklamert, sto han overfor konfiskering av bispedømmets eiendeler av den nye stat og nedleggelsen av det biskoppelige presteseminaret. Under koleraepidemien i 1867 stilte han til rådighet en bygning som skulle brukes som lazaretto.
I 1877 bygde han en akvedukt for byen, på egen bekostning. Han åpnet også et apotek for trengende og tok seg spesielt av byens barnehjem. Han betrodde helligdommen Vår Frue av Paradis til redemptoristenes kongregasjon. Han foretok to pastoralbesøk i hele bispedømmet.
Han døde 22. september 1882.
Hans episkopalgenealogi er: