
Carta marina (latin for «sjøkart») er et kart tegnet av den svenske presten Olaus Magnus og trykt i Venezia i 1539, regnet som det tidligste noenlunde riktige kartet over landene i Norden. Carta marina er overdådig illustrert med vesener og forestillinger hentet fra landenes folkeliv og folketro.
Veggkartet er omkring 1,70 meter høyt og 1,25 meter bredt. Det ble tegnet av Olaus Magnus (Olof Månsson, 1490–1557), svensk naturforsker, etnograf og titulærbiskop i Uppsala, over en periode på rundt tolv år fram mot 1539. Han tegnet kartet på sitt kontor i Venezia, der det ble skåret ut som tresnitt, trykt og utgitt.
Magnus utstyrte Nordsjøen og andre farvann med havmonstre som kraker og andre hentet fra folketroens verden. Utenfor Jæren ses skaten som Magnus hevder «på grunn av sin naturlige mildhet hjelper og beskytter svømmende mennesker fra å dras ned av den mange haifiskene (på norsk Haafisck)» - trolig håkjerring som ikke angriper mennesker. «Skeren» er hans navn på skjærgården langs norskekysten; Austevoll kirke er omdøpt til «Krabbakirxie»; Solør til «Sologia»; Sarpsborg til «Selesborg»; Eidsvoll til «Edsdal»; og Lærdal kaller han «Lerdalshaddada». Holmen Feistein, der det i dag står et fyr, beskriver han som en borg. Nord for Holsnøy som han kaller «Halsne», plasserer han Valdres som et lite sted i Telemark («Tilemarchia»), selv om Valdres er et stort landskap og befinner seg på Østlandet.
Det finnes bare ett tidligere kart over Skandinavia (Skandia eller Schondia), tegnet av Jakob Ziegler. Andre kart fins, men det er uvisst om de er ekte middelalderkart. Omkring 1574 forsvant Carta marina uten spor. Lenge ble kartet regnet som tapt. I 1886 ble det gjenfunnet på Hof- und Staatsbibliothek i München av Oscar Brenner, og der er kartet fremdeles. I 1961 ble en annen kopi funnet i Sveits. Uppsala universitet fikk tak i kartet året etter. Dette kartet er lagret på Carolina Rediviva i Uppsala.
På kartet er grensene til Norge og Danmark ikke helt riktig inntegnet, men kartet anses likevel som det mest nøyaktige kartet over Norden fra middelalderen.
Navnet Carta marina er latin og utgjør den første delen av kartets fullstendige overskrift: Carta marina et Descriptio septemtrionalium terrarum ac mirabilium rerum in eis contentarum, diligentissime elaborata Annon Domini 1539 Veneciis liberalitate Reverendissimi Domini Ieronimi Quirini, det vil si «Sjøkart og beskrivelse av de nordiske landene og minneverdige ting der. Nøyaktig og utførlig nedtegnet i Venezia i året 1539 med generøs hjelp av den ærverdige herre og patriark Hieronymus Quirini».
Fra september 1538 til slutten av 1540 var både Olaus og hans eldre bror Johannes gjester hos patriarken av Venezia, Gerolamo (latinisert: «Hieronymus») Quirini.
Olaus Magnus utga i 1555 sitt patriotiske 20-bindsverk Historia de Gentibus Septentrionalibus, «De nordiske folkenes historie», der han gjengir mye av datidens folketro som illustreres av kartet.