En patriark er en biskop med særskilt høy status. Bispedømmet eller kirken som ledes av en patriark, heter patriarkat. Fem patriarkater har røtter i oldkirken. De andre har kommet til på senere tidspunkter, enten som belønning for lojalitet mot kirken eller av religionspolitiske grunner.
Oldkirken hadde fem patriarkater. De ble (eller sies å ha blitt) grunnlagt av apostler.[trenger referanse] De hadde samme rang, men en fast «æresorden»:
I en periode i senantikken fantes det også et patriarkat i Karthago, men siden patriarken var underordnet Roma, var tittelen her en ren ærestittel. Patriarkatet opphørte på 600-tallet.
Den assyriske kirke i øst ble splittet fra resten av den kristne kirke i det 5. århundre. Den ledes av en katolikos-patriark. Hans sete var først Selevkia-Ktesifon, men ble flyttet flere ganger (853 til Bagdad, 1265 til Tabriz, 1368 til Mossul, 1403 til Alqosh, 1662 til Qudshanis, 1918 til Bagdad, 1940 til Chicago). Siden 1968 fins det to konkurrerende overhoder for den assyriske kirke i øst:
Den tsjekkoslovakiske husittiske kirke, som ble grunnlagt i 1924, ledes av en patriark med sete i Praha.
Ett av de katolske patriarkatene går direkte tilbake til oldkirken, nemlig Roma. De andre patriarkatene ble enten opprettet for overhodene av orientalske katolske kirker eller som ærestitler for utvalgte erkebispedømmer. Bare de førstnevnte har egen kirkelig jurisdiksjon (såkalte store patriarkater). De resterende katolske patriarkatene betegnes som små, hvorav noen har sitt faktiske sete i patriarkatet, mens andre er rent titulære patriarkater.
De nåværende katolske patriarkatene har følgende æresorden:
Flere historiske romersk-katolske patriarkater har blitt opphevet. Disse er:
De fleste orientalske ortodokse kirker har patriarker som overhoder. Noen bruker tittelen katolikos istedenfor (eller i tillegg til) patriark.
Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige bruker tittelen "presiderende patriark". Den nåværende presiderende patriarken er emeritert siden 1979. Setet er Salt Lake City.
Fire av de ortodokse patriarkatene, de fire første i listen, er oldkirkelige. De andre er nyere, og er knyttet til nasjonalkirker i forskjellige land.
I tillegg til disse ni patriarkene, som anerkjenner hverandre, kommer flere som ikke er anerkjent av alle (eller noen av) patriarkene:
Flere uavhengige katolske kirker (dvs. kirker som betegner seg selv som katolske, men ikke anerkjenner paven) ledes av patriarker:
I listen er det ført opp både tittelen og setet (der disse ikke er identiske). Titulære patriarkater er kjennetegnet ved kursivering, opphevede (historiske) patriarkater ved liten skrift.