| Caulotrupis | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Caulotrupis Wollaston, 1854 | |||
| Synonymi | |||
| Salvagopselactus Folwaczny, 1972 | |||
| Populærnavn | |||
| vedsnutebiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Snutebiller | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 15 | ||
| Habitat | terrestrisk, i død ved | ||
| Utbredelse | øyer i Atlanterhavet | ||
| Inndelt i | |||
Caulotrupis er en slekt av biller i familien snutebiller (Curculionidae). De lever i død ved. De ligner på barkbiller (Scolytinae), som også er deres nærmeste slektninger.
Små (gjerne 2 – 5 mm), sylindriske, slanke biller, brunlige eller svarte, blanke uten påfallende hår eller skjell, sterkt punkterte. Hodet er forholdsvis stort og bredt, snuten ganske kort til middels lang. Antennene er knebøyde og forholdsvis korte. Brystskjoldet (pronotum) er omtrent så langt som bredt, og så bredt som dekkvingene. Sidene er avrundede, og oversiden er dekket av grove, men grunne punktgroper. Dekkvingene er avlange og parallellsidige med markerte punktrekker. Beina er ganske korte og kraftige, en tilpasning til å bevege seg i ganger i treet. Vedsnutebillene ligner på barkbiller, men skiller seg fra disse på at de har mer markert snute. De er også typisk noe slankere enn barkbillene.
Billene lever i død ved av ulike treslag. Noen arter kan også forekomme i bygningstømmer, men dette er da infisert av sopp.
Slekten forekommer i Makaronesia (Azorene, Madeira, Selvagensøyene).