| Charadrius | |||
|---|---|---|---|
Sandlo (C. hiaticula)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Charadrius Linnaeus, 1758 | |||
| Populærnavn | |||
| (typiske loer) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Vade-, måse- og alkefugler | ||
| Familie | Lofamilien | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 4 | ||
| Habitat | terrestrisk | ||
| Utbredelse | Amerika, Nord-Eurasia og Afrika | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Charadrius (typiske loer) er en liten slekt i lofamilien (Charadriidae) og består av fire arter, hvorav to er monotypiske. Sandlo (C. hiaticula) er den eneste av artene som hekker regulært i Norge.
Charadrius er et vitenskapelig slektsnavn med opprinnelse i klassisk zoologisk nomenklatur. Det er et gammelt latinsk navn som ble brukt av Plinius den eldre for å beskrive en fugl som holdt til ved elver og kystområder. Navnet følger trolig av det greske ordet kharadrios (χαραδριος), som refererte til en fugl som levde i raviner eller bekkefar, siden ordet kharadra betyr ravine eller bekkefar.
Charadrius-artene karakteriseres av mørke høytsittende brystbånd eller halsbånd, som enten forekommer enkeltvis eller i ett tilfelle også som doble bånd. Artene har relativt korte nebb og lever hovedsakelig av insekter, meitemark og andre virvelløse dyr, avhengig av habitat. Disse fanges ved hjelp av en «løpe-og-stanse-teknikk», i stedet for den jevne stikkende letingen som brukes av mange andre vadefugler. Fuglene jakter med synet, i motsetning til vaderfugler med lengre nebb, som bekkasiner, som jakter med følelsen.
Charadrius inkluderte tidligere mange flere arter, men som følge av nyere forskning har mange av disse blitt flyttet til andre slekter, blant annet til Anarhynchus, Thinornis og Eudromias.
Inndelingen følger Birds of the World. Norske populærnavn følger Artsdatabanken. Norske populærnavn i parentes er uoffisielle.