Charles Hermite

Charles Hermite
Født24. des. 1822Rediger på Wikidata
Dieuze (Restaurasjonen i Frankrike)
Død14. jan. 1901Rediger på Wikidata (78 år)
Paris (Den tredje franske republikk)
BeskjeftigelseMatematiker Rediger på Wikidata
Embete
  • President of the French Academy of Sciences (1890–1890) Rediger på Wikidata
Akademisk gradBaccalauréat (1847)
Bachelor of Science (1848)
Utdannet vedLycée Henri IV (–1840)
Lycée Louis-le-Grand (1840–1841)
École polytechnique (1841–1842)
Doktorgrads-
veileder
Eugène Charles Catalan
NasjonalitetFrankrike
GravlagtCimetière du Montparnasse
Medlem av
17 oppføringer
UtmerkelserStoroffiser av Æreslegionen
Pour le Mérite for vitenskap og kunst
Utenlandsk medlem av Royal Society (1873)
Storkorskommandør av Nordstjerneordenen
Æresdoktor ved Universitetet i Liège (1893)
ArbeidsstedÉcole normale supérieure (1862–1869)
Universitetet i Paris, Sorbonne (1869–1897)
École polytechnique (1848–1876)
FagfeltAlgebra, tallteori, matematikk, matematisk analyse, kvadratisk form, ortogonale polynom, elliptisk funksjon
Doktorgrads-
studenter
10 oppføringer
Henri Poincaré (1879)
Thomas Joannes Stieltjes (1886)
Georges Humbert (1885)
Jules Tannery (1874)
Désiré André (1877)
Léon Charve (1880)
Mihailo Petrović (1894)
Louis Bourguet (1880)
Charles Biehler (1879)
Henri Padé (1892)
Kjent for
10 oppføringer
Hermite polynomial
Hermite–Lindemann Theorem
Hermite distribution
Hermite interpolation
cubic Hermite spline
Hermite–Hadamard inequality
Hermite constant
Hermite normal form
Gauss–Hermite quadrature
hermitisk mangfald

Charles Hermite (født 24. desember 1822 i Dieuze i Lorraine, død 14. januar 1901 i Paris) var en fransk matematiker.

Liv og virke

Bakgrunn

Hermites familie stammet fra Marseille og Santo Domingo. Slik tilfellet ofte har vært med store matematikere, viste det seg tidlig at Hermite hadde en uvanlig matematisk begavelse. Allerede mens han gikk på skolen i Paris syslet han med studier av de klassiske mesternes arbeider på fritiden. Han har selv fortalt at Niels Henrik Abels skrifter gjorde et så dypt inntrykk på ham at han allerede i tidlig skolealder besluttet seg for å vie livet sitt til matematiske studier. Han begynte å studere ved École polytechnique, men allerede etter et år avbrøt han studiene for å bruke all sin tid på matematikken.

Karriere

Allerede da han var 19 år fikk han hele den matematiske verdens oppmerksomhet rettet mot seg gjennom en løsning av divisjonsproblemet for de ultra-elliptiske funksjonene. På den tiden hørte dette området til et av de minst tilgjengelige emnene innenfor den høyere matematikken.

Arbeidene om de ultra-elliptiske funksjonene ble snart etterfulgt av oppdagelsen av en rekke nye og enkle egenskaper hos de elliptiske funksjonene, og dette var oppdagelser som Abel og Carl Jacob Jacobi helt hadde oversett.

Etter disse arbeidene innenfor matematisk analyse, konsentrerte Hermite seg hovedsakelig om aritmetikk og algebra. Særlig sentralt er arbeidet hans om femtegradsligninger. Abels første banebrytende arbeide var et bevis for at allmenne algebraiske ligninger av høyere enn fjerde grad ikke kunne løses gjennom rotutdragning. Dermed var det vist at den allmenne femtegradsligningen ikke kunne løses på samme måte som vanlige ligninger av lavere grad.

I 1858 gjorde de tre matematikerne Hermite, Francesco Brioschi og Leopold Kronecker nesten samtidig oppdagelser som førte til en fullstendig løsning av dette vanskelige problemet. Hermite var den første som publiserte sitt arbeide, og han viste at de elliptiske funksjonene ga de nødvendige opplysningene som måtte til for å løse femtegradsligninger, og dermed kunne disse behandles omtrent på samme måte som en tidligere hadde gjort med tredjegradsligninger gjennom såkalt casus irreductibilis.

Hermite stod i nær kontakt med Joseph Liouville, Charles-François Sturm og Augustin Louis Cauchy; blant hans studenter var Gösta Mittag-Leffler, Jacques Hadamard og Henri Poincaré. Han var velieder for sistnevntes doktorarbeid.

Han giftet seg med søstreren til Joseph Bertrand og ble svigerfar til Émile Picard.

Se også