| Charles Ralph Boxer | |||
|---|---|---|---|
| Født | Charles Ralph Boxer 8. mars 1904 Sandown | ||
| Død | 27. apr. 2000 St. Albans | ||
| Beskjeftigelse | Historiker, oversetter, major | ||
| Utdannet ved | Wellington College | ||
| Ektefelle(r) | Emily Hahn (1945–) | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia Portugal | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | Fellow of the British Academy Caird Medal (1989) | ||
Charles Ralph Boxer (født 8. mars 1904 i Sandown på Isle of Wight i England, død 27. april 2000 i St. Albans i Hertfordshire) var en britisk historiker som spesialiserte seg innen utforskningen av tidlig europeisk oversjøisk ekspansjon og imperiebygging i Asia og Brasil. Hans grunnforskning og hans akademiske produksjon reflekteres i mer enn 350 titler på verker av større eller mindre omfang. Mest ruvende er hans verker om det nederlandske og om det portugisiske oversjøiske velde.
Boxer ble utdannet ved Wellington College og Sandhurst, hvor hans interesse for japansk språk og kultur ble vakt. I 1923 begynte en karriere i den britiske hær, som blant annet bragte ham til Japan (på grunn av hans språkkunnskaper). Han var som språkoffiser flytende i japansk, nederlandsk, fransk, tysk og portugisisk.
Fra 1936 var han tilknyttet den britiske militære etterretning i ledende stilling i Hongkong, og da Japan invaderte kronkolonien ble han såret og tatt til fange.
Før dette hadde han vært involvert i en utenomekteskapelig kjærlighetsaffære som senere ble «foreviget» ved det at hans elskerinne, amerikanske Emily Hahn, beskrev den inngående i boken «China and Me» i 1944 i USA. Han skilte seg, og Emily Hahn og han giftet seg i 1945.
Boxer forlot den britiske hær med majors rang i 1947.
Samme år ble han Camoens-professor for portugalstudier ved King's Collegeved London University, et professorat opprettet og delfinansiert fra Lisboa. Han var den eneste med en slik lærestol i den engelskspråklige akademiske verden. Selv hadde han aldri tatt noen universitetsgrad. Han hadde denne lærestolen frem til sin pensjon i 1967 (med unntak av to år i 1950-årene da han var professor for Det fjerne østens historie).
Ved en anledning ble han erklært persona non grata i Portugal. Det skjedde etter at han modifiserte landets diktator Antonio Salazars påstand om at det ikke var noen rasisme å spore i portugisernes kolonistyre.