| Charlie Is My Darling | |||
|---|---|---|---|
Generell informasjon | |||
| Genre | Dokumentar, konsert-dokumentar | ||
| Utgivelsesår | 1966 | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Varighet | 64 min. | ||
| Språk | Engelsk | ||
Bak kamera | |||
| Regi | Peter Whitehead | ||
| Produsent(er) | Andrew Loog Oldham | ||
| Foto | Peter Whitehead | ||
| Klipp | Peter Whitehead | ||
Foran kamera | |||
| Medvirkende | The Rolling Stones, Mick Jagger, Brian Jones, Keith Richards, Charlie Watts | ||
Annen informasjon | |||
| Farve/s.hv | Svart-hvitt | ||
| Premiere(r) | 1966 | ||
| Oppfølger | Sympathy for the Devil | ||
Eksterne lenker | |||
| IMDb
| |||
Charlie Is My Darling er en konsertfilm fra 1966 regissert av Peter Whitehead. Filmen omhandler bandet Rolling Stones og deres turné i Irland i september 1965. Den er innspilt like etter at «(I Can't Get No) Satisfaction» nådde toppen av hitlistene. Det var første gang en Rolling Stones-konsert ble profesjonelt filmet.
Den restaurerte versjonen hadde premiere på Walter Reade Theater i New York City 29. september 2012, og ble utgitt på DVD og Blu-ray 6. november 2012.
Filmen består konsertopptak og intervjuer av publikummere før og etter konserter i Dublin og Belfast en weekend i begynnelsen av september 1965. Filmen følger Stones-medlemmene på hotellene, toget og flyplassen. Alle intervjues også, bortsett fra Keith Richards. Rolling Stones' produsent, Andrew Loog Oldham, følger dem sammen med kamera.
Publikumere stormer scenen i Dublin under «I'm All Right», og spesielt Brian Jones sliter med tenåringene, mens Bill Wyman og Charlie Watts fortsetter å spille. Når politiet endelig får kontroll, står turnémanager Ian Stewart midt på scenen, ganske oppgitt.
«Brian: Let's face it, the future as a Rolling Stone is very uncertain
Charlie: I'm happier at home, I'm happiEst at home - Bill: Makes you wonder wether there's an easier way of earning a living
Mick: The most successful entertainers have always been the most egotistical ones, on stage»