| Chen Baochen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1848 Fuzhou | ||
| Død | 1935 | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Embetsmannskandidat på palassnivå (avlagt prøve: 1868 Imperial Examination) | ||
| Ektefelle(r) | Wang Meishou | ||
| Far | Chen Chengqiu | ||
| Søsken | 6 oppføringer
Chen Baojin
Chen Baolu Chen Bofen Chen Zhifang Chen Baoxuan Chen Baohuang | ||
| Barn | 6 oppføringer
Chen Jiongzhen
Chen Yuzhen Chen Wanzhen Chen Qinzhen Chen Xianzhen Chen Jingzhen | ||
| Nasjonalitet | Republikken Kina Qing-dynastiet | ||
Chen Baochen (kinesisk: 陳寶琛, pinyin: Chén Bǎochēn; født 1848 i Fujian i Kina, død 1935) var en sentral embedsmann mot slutten av Qing-dynastiet.
I dynastiets siste år var han visekansellist i Storsekretariatet og visepresident for Ritestyret. Etter keiserdømmets fall og opprettelsen av Republikken Kina i 1912, forble han tro mot Qing-dynastiets slekt, og virket som privatlærer og rådgiver for den tidligere keiseren, unge Puyi, som ble tillatt å bli boende i Den forbudte by i Beijing i mer enn tretten år, i kraft av «Artiklene om begunstigende behandling» (Articles of Favorable Treatment).
I 1917 støttet Chen den Qing-lojale general Zhang Xuns mislykkede forsøk på å bringe Qing-dynastiet tilbake til makt.
Chen Baochen fortsatte å tjene Puyi etter at denne til slutt ble utvist fra Den forbudte by i 1924, men til forskjell fra sin rival Zheng Xiaoxu nektet han å være med på opprettelsen av Manchukuo.