Christian de Meza

Bakgrunn

Han var sønn av lege og justisråd Christian Jacob Theophilus de Meza og hans første kone Anne Henriette Lund. Christian de Meza bodde hjemme på Sophiegade i Helsingør inntil han begynte på internatskolen Bernstorffsminde, som lå på Brahetrolleborg på Fyn i 1799, i en alder av syv år. Skolen fungerte som en fullstendig erstatning for hjemmet med undervisning og allmenndannelse, med fokus på at elevene skulle ha visse ferdigheter, avhengig av hva de forventet å jobbe med i fremtiden. Hver elev fikk tildelt en mentor, og i løpet av tiden han var der, ble de Meza sterkt knyttet til sin mentor, lærer Hahn.

Tiden hjemme var en spesiell og idyllisk tid for de Meza, som senere i livet mintes de gode barndomsårene med venner og lærere på dette stedet.

I 1803 ble det imidlertid bestemt at de Meza, da tolv år gammel, skulle gå inn i militæret for å gjøre en karriere som offiser, så han søkte og besto opptaksprøven ved Det Kongelige Artilleriinstitut..

Militær

Han gikk inn i det militære etter det engelske angrepet på København i 1807, og fikk utdannelse innen artilleriet. Han ble major i 1842 og ved utbruddet av Første slesvigske krig i 1848 ble han utnevnt til ledende artillerioffiser. Han utmerket seg i kampene ved Bov, Nybøl og Dybbøl og utnevnt til oberstløytnant i 1848. Under kampene ved Sundeved i 1849 ble han sjef for 6. infanteribrigade og ledet dennes utbrudd fra Fredericia den 6. juli 1849.

Efter Schleppegrells fall under slaget ved Isted overtok han kommandoen over 2. divisjon.

Etter avslutningen av Første slesvigske krig ble han inspektør for artilleriet og fra 1858 var han i Flensburg som øverstkommanderende for de danske styrkene i Slesvig, Jylland og Fyn, fra 1860 som generalløytnant.

Han ble general og øverstkommanderende for den mobiliserte hær i desember 1863 og overtok kommandoen ved Danevirke i 1864 under Andre slesvigske krig. Meza tok beslutningen om å rømme den altfor svake Dannevirke-stilling den 5. februar 1864 og organiserte troppenes tilbaketrekning til Dybbøl.

Denne defensive operasjonen førte til sterk kritikk mot ham og han fikk det folkelige kallenavnet «General Baglæns». Regjeringen løste ham fra overkommandoen den 28. februar 1864.

Konsekvenser av avskjedigelsen

Den 29. februar ble de Meza erstattet av Georg Gerlach, som ikke hadde vært til stede i det avgjørende krigsrådet. Nesten en måned uten toppledelse forverret den politiske ustabiliteten og utnevnelsen av en betydelig svakere leder – sett fra ettertidens perspektiv – de allerede svært små danske sjansene for militær suksess. Det har imidlertid også blitt påpekt at de samtidige reaksjonene, både blant befolkningen, men også blant flertallet i Folketinget, gjorde det umulig å ta den eneste riktige avgjørelsen ut fra en militær vurdering, å la de Meza fortsette i embetet.

Etter avskjedigelsen låste de Meza seg inne i leiligheten sin, hvor han forsøkte å renvaske seg selv for de offentlige anklagene om feighet skriftlig.

Han ble funnet død i leiligheten sin i København den 16. september 1865. Foran ham lå et uferdig manuskript med tittelen: Mit sidste og uigenkaldelige Votum med Hensyn til Krigsførelsen og dennes Forhold til Statsfølelsen, hvor han anklager de politisk ansvarlige for deres "hovedløse" beslutninger før og efter krigens udbrud..