Danevirke

For byen på New Zealand med samme navn se: Dannevirke (New Zealand)
Danevirke
   UNESCOs verdensarv   
Danevirke ved Slesvig.
1 = Valdemarsmuren
2 = Kograben
Danevirke
LandTysklands flagg Tyskland
Innskrevet2018
ReferanseUNESCO nr. 1553
Se ogsåVerdensarvsteder i Europa
Kart over Danevirke.
Danevirke og Hærvejen.

Danevirke (dansk: Dannevirke; tysk: Danewerk) var et dansk forsvarsverk bygget fra 600- til 1300-tallet. Det består av en sammenhengende forsvarslinje bestående av voller, graver, vannspeil og murer som strekker seg Hollingsted i vest, til handelssenteret Hedeby i øst. Anlegget som skulle tjene til å forsvarte det danske området, er idag en del av den tyske delstaten Schleswig-Holstein.

Totalt er Danevirke ca. 30 km lang, med høyde som varierer fra fire til seks meter.[trenger referanse]

Historie

Fra 600-tallet besto kun hovedvollen. Hovedvollen ble fra 737 forlenget med Krumwall, Nordwall, Osterwall og sperringene i sjøen som skulle beskytte halvøya Svans.

I middelalderen ble forsvarsverket utbygget og styrket med palisader og murer, og brukt som samlingspunkt for danske utfall mot Nord-Tyskland. I 1170 forsterket Valdemar den store forsvarsverket med en steinmur, i dag kjent som Valdemarsmuren.

Nyere tid

Siste gang Danevirke ble brukt som dansk forsvarslinje, var under andre slesvigske krig i 1864, men den ble evakuert før kamphandlinger. Etter krigen ble den en del av området som tilfalt Preussen og Østerrike.

Høsten 1944 besluttet tyske generaler å ombygge deler av Dannevirke til et panserforsvar, og tok fatt påå grave ut en dyp grøft på sørsiden inn i jordvollene, det for å hindre et alliert angrep sørover fra Jylland. Søren Tellin (1895-1968) kontaktet da SS-Ahnenerbe, som sorterte under Himmler. Himmler var svært engasjert i området og sørget for å skåne oldtidsanlegget for inngrep, så pansergraven ble gravd noen meter foran vollen, og kastet til etter krigen.

Søren Telling var født i Randers og gikk i snekkerlære, men fikk senere en militær karriere som frivillig i et dansk-baltisk hjelpekorps som deltok i Estlands frihetskamp og deretter i kampen mot bolsjevikene i Russland. I 1921 ble han løslatt fra russisk krigsfangenskap. I 1935 var han i København og meldte seg inn i Danmarks nazistiske parti. Han flyttet til Tyskland i 1939 og deltok i arkeologiske utgravninger, også i Ukraina, uten noen formell utdannelse. I 1941 tok han tysk statsborgerskap. Telling deltok da tusenvis av tyske sivile og fanger fra konsentrasjonsleirene ble satt i gang med anlegget av «friservollen» tvers over Sydslesvig. Da Telling forstod at prosjektet ville skade Danevirke, skal han ha klart å få telefonisk kontakt med Himmler og overtalt ham til å skåne oldtidsvollen. Helt lyktes det ikke, men blant annet Valdemarsmuren fikk bli stående. Etter krigen bosatte han seg i en brakke på Danevirke for å hindre skadeverk, og prøvde å få den britiske okkupasjonsmakten med på dette. For sitt bidrag til fredningen av Danevirke i 1950 fikk Telling tilnavnet «jarlen på Danevirke», og fra 1954 betalte Grænseforeningen ham understøttelse.

Etterkrigstiden

Restene av Danevirke blev fredet i 1950. Åtte år senere ble anlegget fredet som fortidsminne. I 1990 åpnet Sydslesvigsk Forening Danevirke museum.

I 2018 ble Danevirke, sammen med Hedeby, oppført på UNESCOs verdensarvliste.

Referanser

Se også

Eksterne lenker