| Christopher Walken | |||
|---|---|---|---|
| Født | Ronald Walken 31. mars 1943 Astoria | ||
| Beskjeftigelse | Filmskuespiller, filmregissør, manusforfatter, karakterskuespiller, teaterskuespiller, danser, stemmeskuespiller, fjernsynsskuespiller, modell, skuespiller, skribent, regissør | ||
| Utdannet ved | Hofstra University Professional Children's School | ||
| Ektefelle(r) | Georgianne Walken (1969–) | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Oscar for beste mannlige birolle (1979; for verk: Hjortejegeren, tema for: 51st Academy Awards)
Theatre World Award (1967) BAFTA Award for Best Actor in a Supporting Role (2003; for verk: Catch Me If You Can) Clarence Derwent Awards (1966) Sitges Grand Honorary Award (2016) Screen Actors Guild Award for Outstanding Performance by a Male Actor in a Supporting Role | ||
| Aktive år | 1952– | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
Christopher Walken (født Ronald Walken 31. mars 1943 i Astoria i New York City) er en Oscar-belønnet amerikansk film-, TV- og teaterskuespiller, kjent for å spille slemme eller psykisk skadde figurer, men også av og til komiske figurer. Sent i karrieren har imidlertid Walken tatt roller som mer sensitive, men vise karakterer som ofte har en viktig rolle i utviklingen av helten. Walken ble født i Queens i New York; hans far var tysk og hans mor var skotsk. Walken har vært gift med Georgianne Walken siden 1969.
Christopher Walken og hans to brødre var som barn statister på amerikansk TV; pådriveren var deres mor, som drømte om at guttene hennes skulle bli berømte. Walken selv har beskrevet barndommens TV-opptredener slik: «Vi var ikke barneskuespillere, vi ble brukt som inventar.» («We weren't child actors – we were used as furniture.»)
Som tenåring gikk han på Professional Children's School i New York; dette var en skole der han i tillegg til ordinære skolefag ble utdannet i dans. På 1960-tallet hadde han ledende roller i en rekke populære Broadway-musikaler, deriblant West Side Story og Best Foot Forward – i den sistnevnte hadde han Liza Minnelli som motspiller. I 1966 fikk han rollen som kong Filip II av Frankrike i en oppsetning på Broadway av skuespillet The Lion in Winter. Dette ga ham så stor prestasjonsangst at han fikk sparken på premierekvelden. Til gjengjeld var anmelderne overbegeistret for rolleprestasjonen hans.
Walken har vært med i nesten 100 filmer og TV-serier siden 1953, inkludert Mørke krefter (1983), Prosjekt brainstorm (1983), James Bond: Med døden i sikte (1985), Batman vender tilbake (1992), True Romance (1993), Pulp Fiction (1994), Hairspray (2007), I siste sekund (1995), Catch Me If You Can (2002) og Around the Bend (2004). Han var George Lucas' andrevalg for rollen som Han Solo etter Harrison Ford.
Walken vant en Oscar-pris for beste mannlige birolle for filmen Hjortejegeren (1978) der han hadde rollen som en forstyrret krigsveteran fra vietnamkrigen sammen med Robert De Niro. Han ble nominert igjen i 2002 for Catch Me if You Can.
Walken har også gjort bemerkelsesverdig arbeid på teateret, med over 100 skuespill på merittlisten. Han vant en Clarence Derwent award for sin opptreden i The Lion in Winter i 1966, og en Obie Award for opptredenen i Kid Champion i 1975. Han har spilt hovedroller i flere av William Shakespeares skuespill, nærmere bestemt i Hamlet, Macbeth, Romeo og Julie og Coriolanus. Han forsøkte seg også som filmregissør i kortfilmen Popcorn Shrimp i 2001.
I november 1981 var Walken ombord i en yacht som gikk fra Catalina Island sammen med Robert Wagner og Natalie Wood da Wood druknet under uklare omstendigheter.
Walken har også medvirket i tre musikkvideoer. Hans første videorolle var som dødsengelen i Madonnas video til «Bad Girl» i 1993, nummer 2 var i Skid Rows «Breakin' Down», og den tredje i Fatboy Slims «Weapon of Choice» i 2001.
I starten av skuespillerkarrieren spilte Walken en rekke mindre roller i enkeltepisoder av ulike TV-serier. Denne listen gir en oversikt over TV-serier og programmer der han medvirket som skuespiller, og inneholder ikke TV-opptredener der han ble intervjuet, holdt taler, mottok priser e.l.
| År | Serie/programtittel | Rolle | Tilleggsopplysninger |
|---|---|---|---|
| 1953 | The Wonderful John Acton | Kevin Acton | Recurring character |
| 1954 | The Motorola Television Hour | Episode: "The Muldoon Matter" | |
| 1954–1956 | The Guiding Light | Michael "Mike" Bauer#1 | |
| 1963 | Naked City | Chris Johannis / Brian Trust | To episoder |
| 1970 | Hawaii Five-O | Walt Kramer | Episode: "Run, Johnny, Run" |
| 1977 | Kojak | Ben Wiley | Episode: "Kiss It All Goodbye" |
| 1982 | Who Am I This Time? | Harry Nash | TV-film |
| 1991 | Sarah, Plain and Tall | Jacob Witting | TV-film |
| 1993 | Skylark | Jacob Witting | TV-film |
| 1993 | Scam | Jack Shanks | TV-film |
| 1999 | Vendetta | James Houston | TV-film |
| 1999 | Sarah, Plain and Tall: Winter's End | Jacob Witting | TV-film |
| 2003 | Julius Caesar | Cato den yngre | To episoder |
| 2014 | Turks & Caicos | Curtis Pelissier | TV-film |
| 2014 | Peter Pan Live! | Kaptein Krok | Direktesendt TV-opptreden |
| Ikke kunngjort
(per 1. januar 2020) |
Severance | Burt | TV-serie |
Oppført på rollelisten som «Ronnie Walken».
Walken har vært programleder for syv episoder av Saturday Night Live.
I tillegg til roller på film og fjernsyn har Walken medvirket i en rekke teateroppsetninger både på Broadway og off-Broadway. Til sammen har han spilt over 100 teaterroller på scenen, herunder i flere Shakespeare-stykker. Denne listen gir en oversikt over de mest sentrale rollene han har spilt på scenen:
| År | Skuespill | Rolle | Teateret der stykket ble oppført | Tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| 1952 | The Climate of Eden | Berton | Martin Beck Theatre | 13.–22. november 1952 |
| 1958 | The Visit | Karl Schill | Lunt-Fontanne Theatre | 5. mai–5. juli 1958 |
| Morosco Theatre | 20. august–29. november 1958 | |||
| J.B. | David | ANTA Playhouse | 11. desember 1958–24. oktober 1959 | |
| 1964 | High Spirits | musical ensemble | Alvin Theatre | 7. april 1964–27. februar 1965 |
| 1965 | Baker Street | En av morderne | The Broadway Theatre | 2. februar–30. november 1965 |
| Martin Beck Theatre | 3.–14. november 1965 | |||
| 1966 | The Lion in Winter | Philip Capet (Frankrikes konge) |
Ambassador Theatre | 3. mars–21. mai 1966 |
| The Rose Tattoo | Jack Hunter | Billy Rose Theatre | 9. november–31. desember 1966 | |
| 1967 | The Unknown Soldier and His Wife | Den ukjente soldaten | Vivian Beaumont Theater | 6. juli–16. september 1967 |
| George Abbott Theatre | 18. september–12. november 1967 | |||
| 1968 | Romeo and Juliet | Romeo | Stratford Shakespeare Festival | |
| A Midsummer Night's Dream | Lysander | |||
| 1970 | Lemon Sky | Alan | Playhouse Theatre | 17.–31. mai 1970 |
| 1972 | Enemies | Sintsov | Vivian Beaumont Theater | 9. november–16. desember 1972 |
| 1973 | The Plough and the Stars | Jack Clitheroe | 4. januar–10. februar 1973 | |
| The Merchant of Venice | Bassanio |
| ||
| 1975 | Sweet Bird of Youth | Chance Wayne | Harkness Theatre | 29. desember 1975–8. februar 1976 |
| 1984 | Hurlyburly | Mickey | Ethel Barrymore Theatre | 7. august 1984–2. juni 1985 |
| 1995 | Him | Elvis Presley, teaterinstruktør, manusforfatter | New York Shakespeare Festival | |
| 2000 | James Joyce's The Dead | Gabriel Conroy | Belasco Theatre | 11. januar–16. april 2000 |
| 2001 | Måken av Tsjekhov | Sorin | Delacorte Theater | 24. juli–26. august 2001 |
| 2010 | A Behanding in Spokane | Carmichael | Schoenfeld Theatre | 4. mars–6. juni 2010 |
