| Cleonini | |||
|---|---|---|---|
 Coniocleonus hollbergi
| |||
| Nomenklatur | |||
| Cleonini | |||
| Populærnavn | |||
| stengelsnutebiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Snutebiller | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | ca. 1000?, 4 arter i Norge | ||
| Habitat | terrestrisk, på urter | ||
| Utbredelse | alle verdensdeler | ||
| Inndelt i | |||
Cleonini er en gruppe av middelsstore snutebiller som utvikler seg inne i røtter, stengler eller blomsterhoder av ulike planter, der de danner avlange galler.
Middelsstore (ofte 7 – 10 mm), avlange, mer eller mindre jevnbrede snutebiller. Kroppen er vanligvis helt skjellkledt og brunlig eller grå på farge. Hodet er nokså stort, fasettøynene små og snuten middels lang, krum og ganske kraftig. Antennene er festet i den ytre halvdelen av snuten. De er middels lange og knebøyde og ender i en kølle som (i alle fall tilsynelatende) består av fire ledd, slik at hele antennen er 12-leddet. Brystskjoldet (pronotum) er bredere enn langt, med rundede sider, tilsmalnet framover, ved roten gjerne litt smalere enn dekkvingene. Dekkvingene er parallellsidige med markerte skuldre og punktrader. Beina er middels lange, leggene (tibiae) har en liten krok (uncus) ytterst. De to klørne er sammenvokste ved roten.
Larvene utvikler seg i avlange galler inne i røtter, stengler eller knopper av ulike slags storvokste urter. Gallen er synlig som en fortykkelse på stengelen, rota eller knoppen. Den avlange kroppsformen er trolig en tilpasning til trange rom. Stengelsnutebillene kan angripe mange forskjellige vertsplanter, selv om hver art begrenser seg til en begrenset gruppe. Særlig hyppige er de på tistler og skjermplanter. Disse billene er sjelden særlig tallrike og er ikke regnet som betydelige skadedyr. Gruppen er mest artsrik i tørre områder som stepper.
