| Maurbladbiller | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Clytrinae Kirby, 1837 | |||
| Populærnavn | |||
| maurbladbiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Bladbiller | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | ca. 950 106 i Europa ? i Norge | ||
| Habitat | på land | ||
| Utbredelse | kosmopolittisk | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Maurbladbiller er en underfamilie med biller som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den vanligste arten i Norge er firflekket maurbladbille Clytra quadripunctata, som finnes i skog over nesten hele landet.
Maurbladbiller er billene er sylindriske, dekkvingene er røde med svarte flekker, resten av kroppen svart.
Maurbladbiller skiller seg fra de fleste bladbiller ved at larvene ikke er planteetere, men derimot lever i maurtuer, der de spiser matrester, men trolig også kan forgripe seg på maurlarvene. De voksne billene er bladetere som bladbiller flest, og spiser gjerne på løvtrær.
Hunnen legger eggene sine nær en maurtue, den kan også sitte i en busk over turen og slippe eggene ned på den. Eggene er beskyttet av en hard skorpe, og blir båret inn i tua av maurene. Når larven klekkes, beholder den denne skorpen som beskyttelse, og bygger på den med sandkorn og sekreter etter som den vokser, den unngår slik maurenes angrep.
Maurbladbiller tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Larveutviklingen tar to år eller mer. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.




Maurbladbillene har tradisjonelt vært en del av hettebladbillene (Cryptocephalinae), da som delgruppen (stammen) Clytrini. Men er nå skilt ut som en egen underfamilie (søstergruppe).
Oversikten har med europeiske arter.