Coop Norge

Bakgrunn og stiftelse (1906–1945)

Forbrukerbevegelsen i Norge hadde sitt opphav rundt 1850–åra i kretsen rundt Marcus Thrane og Arbeiderforeningene etter inspirasjon fra Frankrike og Sveits. Disse var ikke særlig vellykka, og en ny bølge med forbruksforeninger kom i 1860–åra, som nådde toppen med opptil 290 foreninger i 1875.

I 1870–åra hadde mange av disse forbrukerforeningene samla seg i Spareforeningernes Samlag for å få en sterkere samvirkebevegelse i Norge. Foreningen gikk etter hvert under, som også gikk ut over forbrukerforeningene som tidligere sto utenfor samlaget.

På grunn av svakhetene til samlaget og vanskelige forutsetninger for forbrukerbevegelsen i Norge samla representanter fra 28 forbruksforeninger seg 26. og 27. juni 1906 for å stifte Norges Kooperative Landsforening med Ole Dehli som første formann. Formålet med foreninga var å sikre de økonomiske interessene til medlemmene gjennom fellesinnkjøp.

Dehli fortsatte som formann fram til 1919, da Andreas Juell overtok som formann. Allerede i 1916 ble arbeidet med å styrke forholdet til fagbevegelsen starta, da NKL og AFL (nå LO) gikk sammen for å opprette felles forsikringsselskap.

Forbrukerssamvirket utga medlemsbladet Kooperatøren fra 1905. Bladet skiftet navn til Vårt Blad i 1960, og til COOP Litt ditt i 2000. Bladet ble inntil 1990-åra sendt hjem til medlemmene, men ble så lagt ut i forretningene slik at kundene kunne forsyne seg av dem der. Alf Prøysen debuterte med diktet «Røde geranier» i Kooperatøren i 1938.^{[trenger referanse]}

I 7. apr. 1910 grunnla NKL en kvinneorganisasjon, Norges Kooperative Kvinneforbund.

I 1911 overtok NKL Margarinfabrikken Norge, og dette var starten på NKLs industrivirksomhet. Det var flere grunner til at kooperasjonen bygde opp en såpass omfattende industri og egne merker.^{[trenger referanse]}

I 1914 ble Julius Haugens Tobakksfabrikk i Kristiania kjøpt. I 1916 ble Kaffebrenneriet satt i gang, i 1923 Såpefabrikken i Stavanger og i 1929 ble Møllen Nordkronen samt De Forenede Skofabrikker i Drammen oppkjøpt. I 1934 ble Norsk Glødelampefabrikk AS i Oslo overtatt, og produksjonen av Luma-pærene startet. Samme år ble sjokoladefabrikken Cloetta overtatt, og den fikk navnet NKLs sjokoladefabrikk. I 1939 ble Ullvarefabrikken og Lærfabrikken i Verdal overtatt, og i 1946 åpnet NKL eget krydderpakkeri. I 1947 ble egen konfeksjonsfabrikk på Hønefoss etablert, og i 1949 ble AS Prior radiofabrikk stiftet. Samtidig ble Termolux fabrikker AS startet for å produsere sykler, elektrovarmeapparater og jernvarer.^{[trenger referanse]}

I 1918 ble Nordisk Andelsforbund stiftet, som utviklet seg til Coop Norden og senere Coop Trading AS.

Forbrukersamvirket ble til Forsikringsselskapet Samvirke Forsikring, som ble konstituert i 1921. Deretter fulgte etableringen av Livsforsikringsselskapet Samvirke i 1930 og Samvirkebanken i 1932. Begge er i dag en del av Sparebank1-gruppen.

Senere historie (1945–2014)

Etter krigen minket behovet for egen industri. Kooperasjonene hadde fått innpass hos de viktigste leverandørene. I 1960 ble derfor Tobakksfabrikken i Oslo solgt. Noe industriell satsing var det fortsatt, men mange endringer ble gjennomført. I 1961 ble Ullvarefabrikken og Lærfabrikken i Verdal solgt, men fortsatt ble det satset på mindre industrielle nyervervinger, og i 1962 overtok NKL aksjemajoriteten i Stavanger Packing AS. Året etter ble Prior AS avviklet, mens det første Gomanbakeriet ble åpnet på Strømmen i 1965. I 1971 ble NKLs sjokoladefabrikk en del av det nordiske samarbeidet, og ble integrert i Nordchoklad sammen med Luma.^{[trenger referanse]}

I 1975 ble Røra Fabrikker stiftet, mens Såpefabrikken ble integrert i nordiske Nortend i 1976. I 1981 var det definitivt slutt på kooperativ teko-industri i Norge, da Kongress Konfeksjonsfabrikk og De Forenede skofabrikker ble avviklet. I 1995 ble møllen Nordkronen solgt, og året etter fulgte Stavanger Packing og NKLs krydderpakkeri.

I Norge var samvirkelagene først ute med selvbetjening. Det nye bygget var tilholdssted for både Obs! og NKLs engroslager og hadde tilsammen en gulvflate på 42 000 kvadratmeter, hvorav Obs! disponerte 8 000 m².

I 1978 ble lageret i Drammen nedlagt og logistikksystemene ble endret til mer kostnadseffektive løsninger. I 1981 ble derfor moderne lagere på Grorud og Skien tatt i bruk. I 2000-åra ble flere lagere nedlagt, blant annet i Bodø og i Ålesund.

I 2013 åpnet Coop et stort lager på Gardermoen, kalt C-Log. Det var på den tiden en av Europas mest automatiserte matvaredistribusjonsanlegg. Videre har Coop også lager på Langhus, samt regionale lagre i Bergen, Trondheim, Tromsø og Stavanger.

Fra 2001 deltok Coop Norge i samarbeidet om Coop Norden. De øvrige samarbeidspartnerne var de tilsvarende organisasjoner KF i Sverige og Coop amba (daværende Fællesforeningen for Danmarks Brugsforeninger) i Danmark.

Dette samarbeidet ble ingen suksess, i løpet av siste driftsår gikk de svenske butikkene med over 200 millioner kroner i tap. Dette ble 31. desember 2007 fisjonert, og selskapets tre nasjonale datterselskaper tilbakeført til de forbrukerkooperative organisasjonene i henholdsvis Norge, Sverige og Danmark.

Sommeren 2008 kjøpte Coop Norge opp kjeden Smart Club med seks butikker i østlandsområdet. Selskapet ble organisert som et datterselskap.

Coop i dag (2014–)

I oktober 2014 kjøpte Coop Norge ICA Norge med 553 butikker for 2,5 mrd kroner. Driften av disse butikkene ligger i datterselskapet Norsk Butikkdrift AS. Oppkjøpet førte til at Coop gikk fra å være den tredje største dagligvareaktøren i Norge til å bli den nest største.

I 2018 åpnet Coop Norges første butikk uten kassamedarbeidere.

Logoens utvikling

• 
  Norges Kooperative Landsforening (NKL) 1906–1992
• 
  Forbrukersamvirket NKL (COOP) 1992–2000, Coop NKL 2000–2001
• 
  Coop Norden AB 2001–2004
• 
  Coop Norden AB 2004–2007
• 
  Coop Norge BA 2007–2009

Dagligvarekjeder

• EXTRA (tidligere Coop extra) er et supermarked med lavpris som hovedfokus.
• Obs (tidligere Coop obs! Hypermarked) er et hypermarked med ekstra store butikker og med varer fra flere bransjer under samme tak. Kjedens 30 butikker (2012) er først og fremst lokalisert i de større byområdene i Norge.
• Coop mega er supermarked med middagsvarer og ferskvaredisk. Kjeden er etablert på større tettsteder og i de fleste norske byer.
• Coop prix er en lavpriskjede med begrenset utvalg.
• Coop marked er små nærbutikker og den minste dagligvarebutikken i porteføljen. Den har preg av landhandelbasert med det mest nødvendige av dagligvarer, og er sjelden å finne i sentrumstrøk. Kjeden samarbeider med Matkroken.
• Matkroken var tidligere eid av ICA Norge, som ble kjøpt opp av Coop Norge i oktober 2014 og overført i mars 2015 til Coop, og var den eneste kjeden som ble videreført etter oppkjøpet av ICA Norge. Matkroken fortsatte i samme form med et unntak av at varesortiment og systemet er Coops. Matkroken driver mindre nærbutikker med utvalg av ferskvarer, gourmetmat og gatekjøkkenmat i samarbeid med Coop Marked.

Andre kjedekonsepter i Coop Norge SA

• Coop byggmix – byggevarer
• Coop elektro – elektrovarer
• Coop Jernvare – jernvarer
• Coop kjøkken & hjem – interiør og kjøkkenutstyr
• Obs BYGG (tidligere Coop obs! bygg) er den største lavpriskjeden for byggevarer i Norge, med produkter til hage, hus og hjem. Selskapet har 56 byggevarehus.
• Obs Elektro – elektrovarer
• Obs Sport – sportsartikler
• Obs Kafé – kafé
• Obs Kiosk – kiosk
• Samvirkelaget Café – kafé
• Svalbardbutikken Coop – et varehus på Svalbard med avdelinger for dagligvarer, ferskvarer, kiosk/taxfree og souvenir/gave/parfyme; den eneste dagligvarebutikken og det eneste varehuset i Longyearbyen på Svalbard

Tidligere kjedekonsepter i Coop Norge SA

• Coop sport – sportsartikler
• DOMUS, dagligvare/supermarked/altmuligbutikk/varehus som eksisterte fra 1950 til det opphørte i 1997, med unntak av noen få butikker som ble omprofilert til DOMUS Klær og Sko for Dame og Herrer og noen få andre DOMUS varehus ble gjort om til DOMUS kjøpesentere. DOMUS Klær og Sko for Damer og Herrer fikk drive videre privat gjennom Coop (mer eller mindre kjøpmannseid), noe som varte til 2012.
• DOMUS Stormarked, ble omprofilert til Obs! Stormarked i 1975.
• EXTRA BYGG (tidligere Coop extra bygg), byggevarer. Erstattet av Obs BYGG i 2018 da Coop ikke så behov ved å ha to lavpris byggevarer kjeder.
• IDEEL (S-Elektro fra oppstarten i 1975 og frem til 1991), brunevarer og hvitevarer. Flere IDEEL-butikker ble omprofilert til Power Coop i 2000 gjennom handel med Coop i Sverige, i 2002 ble gjenværende IDEEL butikkene omprofilert til Coop elektro, mens alle gjenværende Power Coop-butikkene med unntak av 2 butikker (omprofilert til Coop elektro) ble solgt til Expert.
• Power Coop, elektronikkjede, Power Coop ble åpnet i 2000 som et prøveprosjekt og i samarbeid med svenske Coop Elektro AB og med norske Coop NKL (fremtidige Coop Norden AB). I 2002, etter to år med underskudd og lite fortjeneste, ble alle de gjenværende Power Coop-butikkene med unntak av 2 butikker (omprofilert til norske Coop elektro) solgt til norske Expert
• Smart Club varehuskjede etablert i 1995 av Atle Brynestad, og kjøpt opp av Coop Norge SA i 2008. Smart Club hadde fire (Alnabru, Råde, Slependen og Tiller) varehus i Norge. I november 2013 åpnet Obs! og Obs! Bygg i Smart Clubs gamle lokaler på Alnabru, og EXTRA ble åpnet på Slependen. Smart Club i Råde og Tiller er stengt. Smart Clubs mindre forretninger på Bislett, Skedsmokorset og Sofiemyr er også omprofilert til Coop.
• Coop Nærkjøp, småbutikker i veldig små bygder som gjenstod etter at de fleste S-Nærkjøp-butikkene hadde konvertert til Coop Marked. Ingen Nærkjøp-butikker er kjent å være i fortsatt drift per januar 2023, med de siste gjenstående enten lagt ned eller konvertert til Coop Marked.