| Crocidura | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Crocidura Wagler, 1832 | |||
| Populærnavn | |||
| (ullhalespissmus) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Insektetere | ||
| Familie | Spissmusfamilien | ||
| Underfamilie | Hvittannspissmus | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 180–200 | ||
| Habitat | terrestrisk | ||
| Utbredelse | Afrika, Eurasia | ||
| Inndelt i | |||
| |||
| Tannformel | I | C | P | M | |
|---|---|---|---|---|---|
| 28 | = | 3 | 1 | 1 | 3 |
| 1 | 0 | 2 | 3 | ||
Crocidura (ullhalespissmus) er ei meget tallrik slekt i spissmusfamilien (Soricidae). Slekten sorterer i underfamilien hvittannspissmus (Crocidurinae) og teller mer enn 180 arter, men det er uklart om alle de 196 artene som listes opp i inndelingen under har full artsstatus. Hvittannspissmus karakteriseres av sine hvite pigmentløse tenner, i motsetning til arter av rødtannspissmus (Soricinae).
Betegnelsen ullhalespissmus er en tilnærmet direkte oversettelse av det vitenskapelige slektsnavnet, som fritt oversatt betyr ullen hale og refererer til disse artenes karakteristiske todelte hårlag på halen (med vekselvis korte og lange hår om hverandre).
Typearten er Crocidura leucodon, som ble beskrevet av Johann Hermann i 1780. Kun én art er kjent i Norge, og den er nylig (2017) oppdaget her; husspissmus (Crocidura russula). Alle andre spissmusarter i Norge tilhører gruppen med rødtannspissmus.
I Mellom- og Sør-Europa finnes ytterligere to andre arter: hagespissmus (C. suaveolens) og markspissmus (C. leucodon). Noen øyer har sine egne arter: C. sicula (Sicilia, Malta), C. pachyura (Sardinia, Pantelleria, Ibiza), C. canariensis (Kanariøyene) og C. zimmermanni (Kreta). C. lasia fra Lésvos regnes derimot nå som et synonym for markspissmus.
