Cynewulf
| Cynewulf | |||
|---|---|---|---|
| Født | 9. århundre England | ||
| Død | 9. århundre England | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, skribent | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Mercia (kildeforhold: muligens) | ||
| Morsmål | Gammelengelsk | ||
| Språk | Gammelengelsk | ||
| Periode | Angelsaksiske England | ||
| Viktige verk | Juliana, Crist II, Elene, The Fates of the Apostles | ||
| Signatur | |||
 | |||
Cynewulf, også Cynwulf eller Kynewulf, angelsaksisk for «konge-ulv», uttales «kiniwulf») er en av tolv angelsaksiske poeter som vi kjenner av navn, og en av de bare fire som har etterlatt seg verker bevart i dag.
Cynewulf regnes som en av de mest fremragende skikkelser i gammelengelsk kristen poesi med sine religiøse dikt Apostlenes skjebne (The Fates of the Apostles), Juliana, Elene, og Kristus II (Christ II, også referert til som The Ascension, «himmelfarten»).
Han videreførte den gammelgermanske bruken av bokstavrim, kjenninger og kampskildringer; og ved å flette inn sitt eget navn med runer i et bevart dikt, har han selv bekreftet dets ekthet. I motsetning til sin forgjenger Cædmon, hvis liv skildres i Beda den ærverdiges engelske kirkehistorie, Historia ecclesiastica gentis Anglorum, er Cynewulfs liv på det nærmeste ukjent. De fire signerte diktene hans utgjør samlet flere tusen linjer. Til sammenligning er det eneste diktet som finnes av Cædmon - hymnen hans - på bare ni linjer. Litteraturforskerne har forgjeves analysert Cynewulfs dikt på jakt etter hans identitet.
Liv
Opprinnelse og datering
Det er forsket mye på Cynewulfs dialekt, og de ulike stavemåtene av navnet hans. Selv om Vercelliboken og Exeterboken som håndskrifter først og fremst er på sent vestsaksisk, er det mest sannsynlig at Cynewulf skrev på en anglisk dialekt fra Northumbria eller Mercia, dvs. Nord- og Midt-England, påvist av lingvistiske og metriske analyser av hans dikt, eksempelvis Elene, der epilogen (begynner ved linje 11 236) danner «ufullstendige rim» i ordenes vestsaksiske form, om de erstattes av angliske former. For eksempel inneholder manuskriptet miht:peaht som falskt rim, noe som kan korrigeres ved å erstatte den midterste vokallyden av begge ordene med en æ-lyd. Den nye rimet maeht:paeht viser en typisk anglisk utglatting av ea-lyden. Tallrike andre «anglianismer» i diktene Elene og Juliana er indikasjoner på en underliggende vestsaksisk oversettelse. Å avklare om Cynewulf kom fra Northumbria eller Mercia har vist seg vanskeligere, men lingvistiske undersøkelser tyder på at bokstaven e i signaturen «Cynewulf» ville vært karakteristisk for dialekten i Mercia på hans tid.
Cynewulf kan ikke identifiseres sikkert som noen kjent historisk person; men vi vet med sikkerhet at han ikke kan være yngre enn manuskriptene til Vercelliboken og Exeterboken, dvs. andre halvdel av 900-tallet. Tidlige vestsaksiske former i begge manuskriptene kan innebære at det er en skriver fra kong Alfred den stores regjeringstid som oversatte Cynewulfs lyrikk, noe som tidfester poeten ikke senere enn til overgangen til 900-tallet.
Et annet uklart forhold er at de tekstlige variantene av Cynewulfs navn, «Cynewulf» og «Cynwulf», er yngre enn stavemåten «Cyniwulf». Det er påpekt at i utviklet seg til e en gang på midten av 700-tallet, og at generell bruk av i fases ut på slutten av dette århundret, noe som tyder på at Cynewulf ikke kan tidfestes til mye før år 800. Dessuten fikk «kulten rundt Kristi kors», som kan finnes i Cynewulfs dikt Elene, sitt kulturelle høydepunkt på 700-tallet. Denne siste antagelsen svekkes imidlertid av at den intense dyrkelsen av korset kan ha foregått i en lengre periode. Det er også påpekt at akrostikon (et vers der de første bokstavene eller sluttbokstavene i hver linje danner et nytt ord eller en setning) var meget populært i 800-tallets poesi, og at Cynewulfs egen akrostikonske signatur ville ha fulgt datidens mote. Alt i alt kan ikke Cynewulfs levetid fastslås sikkert, men det er sannsynlig at han levde og diktet på 800-tallet.
Identitet
Tre historiske skikkelser har vært foreslått som poeten:
- Cynewulf, biskop av Lindisfarne (død ca. 782);
- Cynwulf, en prest i Dunwich (ca. 803); og
- Cenwulf, abbed i Peterborough (død 1006).
Den mest sannsynlige kandidaten er Cynewulf av Lindisfarne, ettersom de gjennomarbeidede religiøse tekstene må ha støttet seg på «lærdommen og troen til en profesjonell geistlig som talte med autoritet». Likevel er det klart at miljøet på den tid ikke var åpent for poetiske nyvinninger. Det har ikke vist seg mulig å knytte Cynewulfs litterære arbeider sikkert til noen historisk person.
Av tekstene hans fremgår at han utvilsomt var skrivekyndig og velutdannet. Det er ingen annen måte å «forklare den modenhet han utviser i sin poesi». Gitt emnet i hans lyrikk, var han sannsynligvis «en mann i en hellig orden», og den dype kristne kunnskap videreført i versene tyder på opplæring i kirkelig og hagiografisk litteratur, foruten den romersk-katolske kirkes dogmer og doktriner. Hans tilsynelatende tillit til latinske kilder, betyr også at han behersket latin, og dermed høyst sannsynlig var geistlig.
Verker
Tidligere forskere har tillagt Cynewulf en overflod av angelsaksiske tekster fordi disse minnet om stilen i hans signerte dikt. Det var en tid plausibelt å tro at Cynewulf var forfatter av Gåtene i Exeterboken, Føniks, Andreas og Guthlac; selv berømte dikt uten navngitt forfatter som Drømmen om Kristi kors, Nedstigningen til helvete (Harrowing of Hell) og Physiologus, er tidligere tilskrevet Cynewulf. Imidlertid har S.K. Das' og Claes Schaars studier fått den akademiske verden til begrense Cynewulfs kanon til de fire diktene som bærer hans signatur. Exeterboken, som er usedvanlig ved å ta opp en rekke ulike emner, inneholder Cynewulfs Juliana og Kristus II (Himmelfart), mens Elene og Apostlenes skjebne står i Vercelliboken.
Samtlige av Cynewulfs dikt inneholder passasjer hvor bokstavene til poetens navn er vevd inn i teksten ved å benytte runesymboler som også dobler meningsinnholdet i teksten. I Juliana og Elene er de innvevde signaturene stavet i en mer gjenkjennelig form som «Cynewulf», mens i Apostlenes skjebne og i Kristus II er det observert uten den midterste bokstaven e slik at det står «Cynwulf». Alle fire diktene trekker på latinske kilder som homilie]r (oldtidens prekener) og hagiografier (helgenbiografier), i kontrast til andre gammelengelske dikt som Genesis, Exodus og Daniel. Disse er basert på Bibelens tekster, ikke sekundære kilder. Det brukes bokstavrim som vanlig i angelsaksisk poesi.
Elene er Cynewulfs lengste dikt, bestående av 1 321 linjer. Det er fulgt av Juliana på 731 linjer, Kristus II på 427 linjer og Apostlenes skjebne på kun 122 linjer. Tre av diktene er «martyrhistorie» i at hovedpersonen(e) dør eller lider for sin kristentro. I Elene leter St. Helena etter det hellige kors og spre kristendommen; i Juliana dør hovedpersonen etter å ha nektet å gifte seg med en hedning, og bevarer sin kristne rettskaffenhet; i Apostlenes skjebne skaper fortelleren en sang til meditasjon over apostlenes martyrdød som de «gladelig møter». Elene og Juliana passer inn i kategorien «helgenbiografier». Sammen med Andreas og Guthlac (del A og B) utgjør de de eneste helgenbiografier på vers på angelsaksisk. Kristus II er mer å betrakte som en heftig beskrivelse av et «oppbyggelig emne».
Diktenes rekkefølge er uviss. Noen hevder at Elene trolig kommer sist, ettersom den «selvbiografiske» epilogen kan tolkes som om Cynewulf var gammel da det ble skrevet, men dette er omdiskutert. Det kan synes som om Kristus II og Elene representerer høydepunktet i Cynewulfs diktning, mens Juliana og Apostlenes skjebne synes skapt av en mindre inspirert, mer umoden poet.
Betydningen av runesignaturene
Viktigheten av Cynewulfs signatur i runeskrift vurderes på flere måter:
- For det første var praksisen med å hevde eierskap til sitt eget dikt et klart brudd med tradisjonen der opphavspersonen var anonym, og intet dikt «eid» av sin skaper. Det var vanlig for klassiske poeter å gi sine dikt videre i forventning om at de ville tilpasses og endres underveis. Cynewulf befant seg øyensynlig delvis i en tradisjon hvor forfatterskap til et dikt var knyttet til et navn, og at opprinnelig utforming måtte respekteres av framtidige generasjoner.
- For det andre kan både dikterbevisstheten og anvendelsen av runer tolkes som norrøn påvirkning. Angelsaksernes England var del av det kulturelle fellesskapet rundt Nordsjøen, og Cynewulf kan ha kjent til praksis blant norrøne skalder. Disse utviste en forbausende individuell holdning til sine kvad og egen dikterevne. Deres diktning ble betraktet som en kunstart, og de beste skaldene var høyt respektert og lønnet, med plass i kongens krets. Fra de norrøne sagaene kjennes mer enn 250 skalder ved navn, selv om det ikke er bevart kvad fra dem alle.
- Men Cynewulfs hensikt var kanskje ikke å hevde noe eierskap, men å «søke at andre ba for hans sjel». Han kan ha håpet å bli husket i sitt publikums bønner, i takknemlighet for diktene hans. I én forstand står hans forventning om åndelig belønning i kontrast til den materialistiske belønning som andre poeter forventet for sin diktning.
Poetens rettferdiggjøring
Cynewulfs egen rettferdiggjøring av seg som poet, stammer fra ideen om at «poesi» var «assosiert med visdom». I Cynewulfs dikt Kristus II skriver han følgende:
- «Deretter han som skapte denne verden... æret oss og ga oss gaver... også sådde og la i menneskesinnet mange former for hjertets visdom. En lot han huske kloke dikt, ga ham edel forståelse, gjennom hans munns ånd. Den mann hvis sinn er gitt visdommens kunst, kan si og synge alle slags ting.»
Ved å granske Cynewulfs selvbiografiske refleksjon i epilogen i Elene er det innlysende at han tror dikterevnen hans kommer direkte fra Gud, som «låser opp for poesiens kunst» inne i ham.
Referanser
- ↑ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library
- ↑ «Cynewulf», freelibrary.org
- ↑ Smidt, Kristian: «Cynewulf» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 17. februar 2026 fra
- ↑ Lennart Breitholtz: Epoker og diktere bind 1, Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1979, ISBN 82-05-11663-6 (s. 109)
- 1 2 Kennedy 1963, side 17
- 1 2 Stokes 2006.
- ↑ Gradon 1958, side 13-14.
- ↑ Gradon 1958, side 9-14, og Woolf 1955, side 2-4.
- ↑ Woolf 1955, side 6.
- ↑ Gradon 1958, side 14.
- 1 2 Gradon 1958, side 23.
- ↑ Kennedy, side 20
- ↑ Gradon 1958
- ↑ Cook 1900, lxxxii
- ↑ Bradley 1982, side 217
- ↑ Cook 1900
- ↑ Greenfield 1965, side 108
- ↑ Greenfield 1965, side 154
- ↑ Kennedy 1963, side 20
- ↑ Woolf 1955, side 7
- ↑ Wolf 1955, side 8; Bradley 1982, side 218
- ↑ Raw 1978, side 7
- ↑ Raw 1978, sidene 24-25
- ↑ «Then he who created this world…honoured us and gave us gifts…and also sowed and set in the mind of men many kinds of wisdom of heart. One he allows to remember wise poems, sends him a noble understanding, through the spirit of his mouth. The man whose mind has been given the art of wisdom can say and sing all kinds of things.»
- ↑ Bradley 1982, side 195, ll.1248-49
Litteratur
- Bradley, S.A.J, red. og overs. (1982): Anglo-Saxon Poetry, London: Everyman's Library
- Cook, Albert S., red. (1900):. The Christ of Cynewulf, New York: Books fr Libraries Press
- Fulk, R.D. and Christopher M. Cain 2003. A History of Old English Literature, Oxford: Blackwell Publishing
- Gradon, P.O.E., red. (1958): Cynewulf's Elene, London: Methuen
- Greenfield, Stanley B. (1965): A Critical History of Old English Literature, New York: New York University Press
- Kennedy, Charles W. (1963): Early English Christian Poetry, New York: Oxford University Press
- Raw, Barabara C. (1978): The Art and Background of Old English Poetry, London: Edward Arnold
- Stokes, Peter A. (2006): «Cynewulf (900 (?)-960 (?))». The Literary Encyclopedia, The Literary Dictionary Company. 30. oktober 2006.
- Woolf, Rosemary, red. (1955): Juliana, London: Methuen
Eksterne lenker
Cynewulfs dikt og tekster i moderne engelsk oversettelse (PDF-Format):