Kopist

Kopist eller skriver var et yrke alt i oldtiden, selve ryggraden i samfunnet der skriveren var den som skrev ut brev og dokumenter, og registerførte og dokumenterte blant annet skatteinnbetalinger og innkjøp for administrasjonen i kongemakt, templer og varelagre.

Oldtiden

I det gamle Egypt var skriverne en høyt respektert yrkesgruppe som hadde lært seg å lese skrift, på gammelegyptisk kalt «gudeord» som egypterne mente var hellig og oppfunnet av Thot, skrivekunstens gud. Skriverne tilhørte den trolig ene prosenten av egyptere som kunne lese og skrive. Skriveren arbeidet sittende; like fullt var yrket svært krevende fysisk. En utgravning av en gravplass for overklassen ved Abusir, like ved et eldgammelt pyramidekompleks, avdekket gravene til 69 voksne menn som levde mellom 2700 og 2180 f.Kr. 30 av dem hadde vært skrivere, og undersøkelser påviste at skjelettene deres var mer medtatt enn de andres. Det fremgikk at å sitte over tid med beina i kryss, eller knelende, kombinert med skrivingens monotone bevegelser, ikke minst stadige tilpasninger av rørpennen de skrev med, forårsaket ekstrem overbelastning på nakke-, skulder- og kjeveområdene. I typisk skriverstilling satt skriveren med hodet foroverbøyd og krummet rygg, slik at hodets tyngdepunkt forskjøv seg og la press på ryggraden. Det ble funnet klare paralleller til yrkesskader som ses hos kontoransatte funksjonærer i moderne tid.

I Sumer etterså skriverne at kongelig makt og myndighet ble overholdt og videreført, slik gudene hadde nedfelt i loven. Først under Sargon ca 2200 f.Kr. merkes et skifte i retning av større vektlegging av den enkelte konges bragder. Sterk historisk bevissthet er kjent fra skriverskolen i Nippur i perioden ca 2000-1595 f.Kr.

I Mesopotamia var skriveryrket åpent for kvinner. På 1700-tallet f.Kr. ble en skriverlærling i Nippur så lei en skriveøvelse at han løftet leirtavlen han skrev på, og bet i den. Avtrykket av tanngarden hans i et hjørne av tavlen, laget av leire avsatt av de store elvene Eufrat og Tigris, kom for en dag nesten 4 000 år senere under en arkeologisk utgravning. «Skolegutt, hvor har du vært så lenge?» er første linjen i Skoledager, en tekst skrevet på sumerisk, om en gutt som går på eduba («tavlehuset», «skole»). Det er funnet mange bruddstykker av elevenes avskrifter av denne teksten. Om skoledagene hører vi at moren ga ham med «to brød» som niste, og læreren dikterte ord han skulle skrive. 20 linjer inn i teksten beskrives lærlingens frykt for å få juling for å ha skrevet utydelig eller sagt noe feil på sumerisk. Men læreren roste ham i stedet, og kalte ham «en helt». Skoledager hyller den som har lært å lese og skrive, og visdommen som antas å komme av utdanning. Teksten avsluttes med en hyllest til Nisaba, Sumers gudinne for skrivekunst, samt høy beskytterinne for skrivere.

En annen tekst, kjent som Eduba R, utdyper skolehverdagen i større grad, dels med ord som ikke er funnet i andre tekster. Den gjengir blant annet en samtale mellom lærer og elev. «Hvis du spurte meg om skolens regelverk, kom jeg til å snakke fra daggry til solnedgang,» sier lærlingen. Her lærer elevene også aritmetikk og ordforråd. Det fortelles også om rutinen med å væte og glatte leirtavlene før de kunne skrives på, og at babylonske elever måtte lære seg sumerisk som for lengst var opphørt å være et levende språk.

Nyere tid

«Kopist» var også betegnelse på en klasse av underordnede tjenestemenn i departementene i Danmark og Norge. I Norge ble tittelen avskaffet i de administrative departementene fra 1. juli 1899, mens den i revisjonsdepartementet var i bruk helt til 1. juli 1910. Kopister med høyere utdannelse gikk da over til å bli kalt «sekretærer», mens de andre ble kalt «assistenter».

Da lekpredikanten Hans Nielsen Hauge omsider kom for retten like før julen 1814, forklarte aktor at den sene saksgangen delvis skyldtes det høye sykefraværet til kommisjonens faste skriver.

Referanser