| Dacrycarpus | |||
|---|---|---|---|
 Dacrycarpus dacrydioides
| |||
| Nomenklatur | |||
| Podocarpaceae | |||
| Populærnavn | |||
| Dacrycarpus-slekten, Dacrycarpus | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planteriket | ||
| Divisjon | Karplanter | ||
| Klasse | Nakenfrøede planter | ||
| Orden | Bartrær | ||
| Familie | Gultrefamilien | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 9 | ||
| Habitat | terrestrisk | ||
| Utbredelse | Sørøst-Asia, oseania | ||
| Inndelt i | |||
|
Dacrycarpus cinctus | |||
Dacrycarpus-slekten (latin: Dacrycarpus) er en slekt i gultrefamilien, en gruppe sørlige bartrær. Slekten har ni arter, spredd fra Kina via Filippinene, Indonesia, Malaysia, Ny-Guinea, Fiji og New Zealand.
Trærne er av ulik høyde, men inntil 55-60 meter høye, og eviggrønne. Flest arter har Ny-Guinea, med hele fem av de ni artene. Flere av artene er truet av habitatødeleggelse, eller redusert på grunn av tømmerhogst.
Dacrycarpus dacrydioideseller «Kahikatea» er eviggrønt og vokser i fjellskog i New Zealand. Det kan bli 55-60 meter høyt, og 1 meter i diameter. Bladene er spiralsatt og inntil 8 mm lange. Konglene er orange-røde og kjøttfulle. I moderne tid har arten vært utsatt for intensiv hogst. Det velluktende, lette treslaget har vært brukt til smørbutter.
