
De sytti eller syttito disipler var tidlige disipler av Jesus. De nevnes kun i Lukasevangeliet (Luk. 10, 1–24). Der blir de utvalgt av Jesus fra Nasaret og utsendt parvis for å forkynne hans budskap. I Vestkirken tegnes de vanligvis som disipler, mens man i de ortodokse kirker omtaler dem som apostler.
Begivenheten beskrevet av Lukas blir i de ortodokse kirke kalt de sytti apostlers synakse, og feires liturgisk den 4. januar. De enkelte disiplers eller apostlers minnedager er dessuten spredt ut over i hele kirkeåret.
Lk 10,1–24 er det eneste tekststed der gruppen nevnes i Bibelen. I flere aleksandrinske manuskripter (som for eksempel Codex Sinaiticus) og likeså i den caesareanske teksttradisjon angis de som sytti (70) til tallet; i de fleste andre aleksandrinske og vestlige (romerske) tekster er de syttito (72). Muligens er tallene avledet fra de 70 folkeslag i 1. Mosebok kapittel 10 (og flere andre bruk av tallet 70 i Bibelen), henholdsvis av Septuagintas 72 oversettere slik det heter i Aristeasbrevet. Hieronymus fastla for sin bibeloversettelse (kalt Vulgata) for tallet 72.
Blant de synoptiske evangelier er det i Lukasevangeliet som det omtales at Jesus utsender disipler; det skjer i to perikoper. Det første skriftstedet er Luk. 9,1–6, som ligger tett opp til utsendelsesberetningen i Markusevangeliet (Mark 6, 6b–13), og forteller om en utsendelse av tolv apostler - ikke om 70. Detaljene stemmer ellers overens med fortellingen om utsendelsen av de sytti. Parallellene – også til Matt. 9.35 og Matt 10,1.7–11, gjør det nærliggende å forestille seg et utgangspunkt i kilden Q. I Luk 22,35 viser ordvalget en tydelig sammenheng med Luk 10,4, selv om Jesus her vender seg til tolv. Mindre direkte er en sammenheng til Luk 9,3:




Den ortodokse tradisjon, som tilskriver de sytti hvert sitt navn, tilbakeføres til Dorotheos av Tyros (Pseudo-Dorotheos), som man identifiserte med en legendarisk biskop og martyr fra 300-tallet av samme navn. Men navnelisten kan tidligst ha blitt til på 700-tallet. En lignende liste tilskrives Hippolyt av Roma (Pseudo-Hippolytus). Også Chronicon Paschale, en bysantinsk verdenskrønike (ca 630), inneholder en slik liste, i to deler.
På 1200-tallet opptok Solomon av Basra en liste over de sytti i sin Biens bok. Dimitri av Rostov overarbeidet etter eget utsagn listen fra (Pseudo-)Dorotheos for sine Helgenvitaer (Kiev 1689–1705), der han blant annet strøk fra apostellisten navnene Nikolaus, Phygellus, Hermogenes og Demus, som senere skal ha forrådt troen, og tilføyde nye navn som Kirken tilregnet sytti-gruppen: Timoteus, Titus, Epaphras, Archippus, Aquila, Olympas, Quadratus og Achaicus.
Listene anses som historisk uten særlig gehalt. Eusebius utelukket et noen slik oversikt skulle finnes, og nevner fra de syttis krets bare Barnabas, Sosthenes, Kephas, Mattias, Taddeus og Jakob. Flere av de personer som nevnes på listen har også en egen uavhengig betydning, for eksempel evangelistene Markus og Lukas.
De forskjellige overleverte lister har i noen grad forskjeller. Den følgende liste – med dens tilordning av bispestoler der det er angitt – er fra Dimitri av Rostov.
Mattias, som senere skulle erstatte Judas Iskariot som apostel, blir ofte medtatt blant de sytti.