Historie
Deaflympics arrangeres hvert fjerde år, og er dermed verdens lengste vedvarende flersportsarrangement, bak De olympiske leker. De første lekene i Paris, som ble arrangert i 1924, var det første internasjonale sportsarrangementet for personer med funksjonshemning.
Lekene har vært avholdt kontinuerlig med fire års intervaller siden starten, bortsett fra under andre verdenskrig. Fra 1949 ble også Deaflympics vinterleker etablert.
Under de første lekene i Paris deltok 145 utøvere fra ni europeiske nasjoner. Under de 20. lekene i Melbourne, Australia, i 2005, deltok over 3200 utøvere og deaf athletes and officials from 67 nations" participated, ifølge lekenes eget nettsted.
Lekene fikk offisielt navnet International Games for the Deaf (Internasjonale leker for døve) i 1924, og beholdt dette navnet frem til 1965. Fra 1966 til 1999 var navnet på lekene World Games for the Deaf (Verdenslekene for døve). Siden 2000 har lekene hatt navnet Deaflympics. På norsk er begrepet Døve-OL etablert som navn på lekene.
Idrettsutøvere må ha en hørselshemming på minst 55 db på øret med best hørsel, for å kunne delta i Deaflympics. Høreapparater, cochleaimplantat og lignende er ikke tillatt brukt i konkurransene, for at alle utøverne skal stille likt.
