
Defaitisme er overbevisningen om at kamp er nytteløs fordi en tror det ikke er mulig å vinne. Ordet brukes gjerne om personer som argumenterer å gjøre militær motstand i krig er bortkastet, men det kan også brukes om andre situasjoner hvor en tror motstand mot en overmakt er meningsløs, for eksempel i sport eller politikk.
«Defaitist» har negative konnotasjoner, og brukes av de som ønsker fortsatt motstand som merkelapp for å kritisere som ønsker gi opp.
Defaitistiske holdninger kan ofte fungere som selvoppfyllende profetier: Hvis mange nok gir opp å gjøre motstand, enten det er i krig eller sport, vil motstanden svekkes og en risikerer å tape. Derfor er spredning av defaitistiske holdninger en velkjent og velbrukt propagandateknikk.
Ordet har nedsettende verdi og ble dannet i Frankrike under første verdenskrig til bebreidelse av lignende tendenser i egne rekker og oppfatninger som ønsket snarest mulig fred på bekostning av Frankrikes krigsmål. Det ble gjerne benyttet som referanse til russere som i sluttfasen av verdenskrigen ønsket å gi opp krigen mot Tyskland. Ordet kommer fra fransk défaitisme, av défaite, «nederlag» og brukes nå også om tilsvarende holdninger generelt.
Under første verdenskrig kom begrepet «revolusjonær defaitisme» også til å få en viss betydning gjennom Vladimir Lenin, som med dette ville hevde at proletariatet ikke kunne vinne i en kapitalistisk krig, men snarere dersom krigen kunne gjøres til borgerkrig og derigjennom til revolusjon.