| Den hvide slavehandel | |||
|---|---|---|---|
 | |||
Generell informasjon | |||
| Genre | Stumfilm, drama | ||
| Utgivelsesår | 1910 | ||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
| Varighet | 45 min. | ||
| Språk | Dansk, ingen (dialog) | ||
Bak kamera | |||
| Regi | August Blom  | ||
| Manus | Louis Schmidt | ||
| Foto | Axel Graatkjær | ||
Foran kamera | |||
| Medvirkende | Aage Lorentzen, Doris Langkilde, Ella la Cour, Ellen Diedrich, Julie Henriksen, Otto Lagoni, Rigmor Jerichau, Einar Zangenberg, Victor Fabian, Svend Bille, Lauritz Olsen, Christel Holch | ||
Annen informasjon | |||
| Filmformat | 35-mm-film 1,33:1 | ||
| Farve/s.hv | Svart-hvitt | ||
| Filmselskap | Nordisk Film | ||
| Premiere(r) | 1910 | ||
Eksterne lenker | |||
| IMDb
| |||
Den hvide slavehandel er en dansk stumfilm fra 1910, regissert av August Blom. Det er den eneste August Bloms film fra 1910, som er bevart. Filmen som er produsert av Nordisk Films, var selskapets første langfilm (21 min.) – og ble en stor salgssuksess, den solgte i 103 kopier, som inntil da var rekord for Nordisk Film. Imidlertid mente det konkurrerende filmselskapet Fotorama at Nordisk Film hadde plagiert en av deres filmer. I 1910 hadde Fotorama laget en trerullsfilm med samme navn (Den hvide Slavehandel); den lengste filmen som var produsert i Danmark inntil da, og en stor publikumssuksess. Nordisk Film besluttede at sikre noe av kaken til seg selv, og produserte denne, nesten fullkomment identiske – på nær et par roller som fikk nye navn - scene-for-scene kopi av Fotoramas originale film, men besluttede allikevel å markedsføre deres kopifilm primært i de andre skandinaviske landene, for å minimere risikoen for å bli rettsforfulgt. Fotorama truet allikevel med å gå til domstolene, men de to filmselskapene inngikk et forlik før det kom så vidt, noe som blant annet betydde at regissøren Eduard Schnedler-Sørensen kom til Nordisk Film. Ironisk nok er Nordisk Films plagiat bevart mens Fotoramas er gått tapt. Filmen (filmene) var kunstneriske og tekniske nyskapende, og inkluderte blant annet en sekvens hvor lerret var tredelt: en telefonsamtale mellom to skurker på hver sin side, og i midten av lerretet en beferdet vei.
Også Nordisk Films Den hvide slavehandel ble en stor suksess, og selskapet prøvde å kapitalisere på suksessen med en oppfølger: Den hvide slavehandels sidste offer - som også gjorde det veldig godt. Nordisk Film hadde tidligere laget filmen Den hvide slavinde (1907, regissør Viggo Larsen), selskapet insisterte på at de utelukkende lagde filmene for å belyse det sosiale problem med hvit slavehandel.