Avnazifisering var de allierte seiersmaktenes tiltak for å fjerne nazistiske elementer i tyske samfunn etter andre verdenskrig. Bildet er fra Trier like etter fredsslutningen og viser hvordan gata Adolf Hitler Strasse under tilsyn av det amerikanske militæret får tilbake sitt gamle navn Bahnhofstrasse.
Under nasjonalsosialismen fra 1933 til 1945 ble tallrike virksomheter i politiet, rettsvesenet, skolevesenet, næringslivet og kultur overtatt av nasjonalsosialistene. I disse sektorene ble alle viktige stillinger besatt av medlemmer av NSDAP, som skulle sørge for at alt ble utført etter makthavernes ønsker.
Seiersmaktene i 1945 krevde at alle nasjonalsosialistiske organisasjoner og innretninger ble oppløst. Nasjonalsosialismen skulle fjernes fra alle deler av samfunnet, og enhver videreføring var straffbar. Midlene var «de fire store D-er» vedtatt under Potsdam-konferansen: denazifisering, demilitarisering, dekartellisering og demokratisering. I tillegg kom straffesakene mot nasjonalsosialistene, der Nürnbergprosessen var den viktigste.
Den internasjonale militærdomstol behandlet i Nürnberg sakene mot de hovedskyldige og mot nasjonalsosialistiske organisasjoner. Flertallet av tyskere måtte fremstille seg for myndighetenes avnazifiseringsnemder som først var under alliert, deretter tysk administrasjon.
Den sovjetiske okkupasjonssonen
Avnazifiseringen foregikk forskjellig i de ulike okkupasjonssoner. I den sovjetiske okkupasjonssonen ble de sterkt knyttet til ønsket om å gjøre Øst-Tyskland til et sosialistisk samfunn. Inntil 1949 fjernet sovjeterne om lag 520 000 personer fra deres stillinger og erstattet dem med kommunister. I spesialleirene plasserte det sovjetiske hemmelige politi i tillegg til NS-forbrytere også politiske motstandere og mennesker som var angitt for sin virksomhet.
Amerikanerne hadde lagt stort arbeid i å gjennomtenke hvordan alle tidligere nazister skulle kunne fjernes fra det offentlige liv og næringslivet. De førte innledningsvis en meget streng praksis. For å undersøke den enkeltes innstilling og eventuelle medvirkning, utarbeidet amerikanerne et spørreskjema som hver tyske statsborger skulle besvare. Franz Neumann hadde bidratt til utarbeidelse av skjemaet, i samarbeid med general Lucius Clay.
Da amerikanernes avnazifisering ble avsluttet 31. mars 1948 var sakene mot de tungt belastede ikke avsluttet. Mange skyldige gikk dermed fri. I den britiske og den franske sonen, tok avnazifiseringen en mer pragmatisk retning. Tanken om gjenoppbygningen hadde forrang fremfor den politiske kontroll.
I de vestlige okkupasjonssonene avsluttet de allierte sin del av avnazifiseringen i 1948. Gjennom landets egne lover avsluttet Tyskland avnazifiseringen mellom 1951 og 1954. Lovene inneholdt også regler for tilbakeføring til samfunnet av de oppsagte. Den ordinære straffeforfølgningen av krigsforbrytere fortsatte siden.
Østerrike
I Østerrike hadde omtrent 700 000 personer vært medlem av NSDAP. Av disse ble 540 000 registrert. Disse mistet midlertidig sin rett til å inneha bestemte stillinger og dessuten sine statsborgerlige rettigheter, som for eksempel stemmeretten. Av de registrerte hadde 98 330 personer vært medlem av partiet i den perioden medlemskapet var forbudt, fra juli 1933 til mars 1938. Disse såkalte «illegale», ble ansett som «høyforrædere». Samtlige av de registrerte partimedlemmene ble idømt straffeskatt og avkrevet egenerklæringer for bøtelegging («Sühneabgaben»). Av de som mistet arbeidet var 100 000 i offentlig tjeneste, 36 000 i privat virksomhet og 960 i ledende posisjoner i det offentlige og private.
Gjennom den såkalte nasjonalsosialistloven (Nationalsozialistengesetz, NSG) fra februar 1947, ble de registreringspliktige inndelt i henholdsvis «belastede» og «mindre belastede». De mindre belastede fikk ved denne loven tilbake sin stemmerett. I 1948 bestemte Nasjonalrådet et amnesti for 500 000 av de registreringspliktige, og partiene innledet dermed kampen om disse stemmene.
Andre land
Palazzo della Civiltà Italiana i Roma, med sitat fra Mussolini, lederen i Partito Nazionale Fascista, øverst, Colosseum-liknende buer og neoklassisistiske skulpturer, er eksempel på fascistisk arkitektur i modernistisk rasjonalisme i Italia. Monumentalbygning og sitat er beholdt etter andre verdenskrig.
Foto: Alexandre Delbos, 2011
Avnazifiseringen ble i hovedsak gjennomført i Tyskland og Østerrike, som like før og under krigen var samlet i det tredje riket. Men også i land der det hadde blitt opprettet fascistiske eller nasjonalsosialistiske marionettregjeringer, slik som i Belgia, Frankrike, Jugoslavia, Hellas og Norge, ble det gjennomført rettsoppgjør. I Italia var oppgjøret med fascismen mindre omfattende enn avnazifiseringen i Tyskland.
