Tim Greve
| Tim Greve | |||
|---|---|---|---|
| Født | 20. feb. 1926 Bergen Bergen kommune | ||
| Død | 27. apr. 1986 (60 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, redaktør, historiker, diplomat, biograf, personlig sekretær (1956–1960), offentlig tjenesteperson, ekspedisjonssjef | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Ektefelle(r) | Marit Greve (1950–) | ||
| Far | Arnt Wittendorph Greve | ||
| Søsken | Egil Gade Greve | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Tim Greve (1928–1986) var en norsk diplomat, embedsmann og avisredaktør.
Liv og virke
Bakgrunn
Tim Greve var sønn av konsul Arent Wittendorph Greve (1892–1950) og Anna Gade (1900–1977). Hans bror Egil Gade Greve ble en betydelig forretningsmann, og de nedstammet fra Arent Jansen Greve.
I 1954 giftet han seg med juristen Marit Nansen, datter av arkitekt Odd Nansen og barnebarn av Eva og Fridtjof Nansen. De bodde på Fornebu i Bærum, tilfeldigvis med adresse til Fridtjof Nansens vei.
Tim Greve var utdannet ved Nansenskolen og tok magistergraden i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo i 1952.
Karriere
Han tjenestegjorde i de norske delegasjonene til NATO og OEEC, var kabinettsjef for utenriksminister Halvard Lange, ambassaderåd ved Norges ambassade i Bonn, sekretær i Stortingets utenriks- og konstitusjonskomité, byråsjef og senere ekspedisjonssjef for Presse- og kulturavdelingen i Utenriksdepartementet, fra 1974 til 1978 direktør for Nobelinstituttet og fra 1982 formann for Kringkastingsrådet.
Fra 1978 til 1986 var Greve sjefredaktør i VG sammen med Andreas Norland. I denne perioden ble Verdens Gang Norgest største avis, idet den forbigikk Aftenposten i solgte aviser i 1981. Greve var ikke udelt tilfreds med avisens utvikling. Han så med misnøye på den sensjonalistiske journalisme som nå og da fikk prege avisens forside.
Han utga også en rekke bøker. Det holdes også et «Tim Greves symposium». Tim Greve var bror til banksjef Egil Gade Greve i DnB og sønn av konsul Arent Wittendorph Greve (1892–1950) av Greve (slekt).
Tim Greve ble i 1968 utnevnt til ridder 1. klasse av St. Olavs Orden. Han ble også hedret med Dannebrogordenen (kommandør 1. klasse) og Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden.
Bibliografi
- Det Norske Storting gjennom 150 år III. (1964)
- Riksrevisjonen 1816–1966. (1966)
- Greve, Tim (1975). Svalbard. Grøndahl. ISBN 8250401077.
- Fridtjof Nansen 1861-1904.- Oslo : [Gyldendal], 1973. – 260 s. : ill.
- Fridtjof Nansen 1905-1930.- Oslo : [Gyldendal], 1974. – 320 s. : ill.
- Fridtjof Nansen og kongevalget i 1905.- Oslo : Universitetsforlaget, 1975. – 32 s.
- Bergen i krig I-II. (Bergen, 1978–1979)
- Spionjakt i Norge. (1982)
- Verdenskrig. (Norge i krig, bind 3. Oslo, 1985)
- Greve, Tim (1980). Haakon VII. Gyldendal. ISBN 8205122784.
- Greve, Tim (1965). I samarbeid for freden - Tyskland i fellesforsvaret. [Den norske atlanterhavskomite ].
Referanser
- 1 2 3 4 5 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Tim_Greve, besøkt 18. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Historisk befolkningsregister, Historisk befolkningsregister ID pc00000003631325, besøkt 29. august 2026[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Hvem er Hvem? (1973), side(r) 187[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 3 Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Tim_Greve[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 3 Bonde, Arne. «Tim Greve». I Helle, Knut. Norsk biografisk leksikon (på Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget.
- ↑ «Nansen». Store norske leksikon (på Norwegian).
- ↑ «Marit Greve 75. desember 8. november». Norwegian News Agency. 17. oktober 2003.
- ↑ «Verdens Gang». Store norske leksikon (på Norwegian).