| Egil Aarvik | |||
|---|---|---|---|
| Født | 12. des. 1912 Børsa Børsa | ||
| Død | 19. juli 1990 Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, redaktør, sakprosaforfatter, journalist, skribent | ||
| Parti | Kristelig Folkeparti | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Den Norske Nobelkomite (1974–1990) | ||
| Leder for Den Norske Nobelkomite | |||
| 1982–1990 | |||
| Forgjenger | John Sanness | ||
| Etterfølger | Gidske Anderson | ||
Egil Aarvik (født 12. desember 1912 i Børsa i Sør-Trøndelag, død 19. juli 1990 i Oslo) var en norsk journalist, emissær, redaktør og KrF-politiker.
Egil Aarvik gikk på folkehøgskole og Det norske lutherske Indremisjonsselskaps bibelskole. I årene 1934–1946 arbeidet han som predikant og sekretær i Indremisjonsselskapet, i den danske Indre Mission og i Stavanger Indremisjon. Han var journalist i Dagsavisa, Trondheim 1947–1950 og redaktør i samme avis 1950–1955. Han var redaktør i KrF-avisen Folkets Framtid 1948–1965. I årene 1977–1981 var han konsulent og personalsjef i Kirkens Nødhjelp.

Egil Aarvik var stortingsrepresentant for Oslo 1961–1965 og 1969–1973 og for Akershus 1973–1977. I perioden 1958–1961 var han vararepresentant for Oslo. Han var sosialminister i Per Bortens regjering 12. oktober 1965–17. mars 1971, president i Lagtinget 1972–1973 og visepresident 1973–1977. I sin tid som sosialminister stod han ansvarlig for innføringen av Folketrygden (1967), en av de største sosialpolitiske reformer i norsk historie.
Aarvik var medlem i Den Norske Nobelkomite 1974–1990, varaformann 1976–1981 og formann fra 1982 inntil han døde sommeren 1990.
Han var formann i landsstyret i Blå Kors i 1960–1962 og formann i bedriftsforsamlingen i Statoil 1973–1984.