| Knut Toven | |||
|---|---|---|---|
| Født | 11. mars 1897 Nesset | ||
| Død | 18. nov. 1980 Nesset | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, bonde, lokalhistoriker | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Kristelig Folkeparti Senterpartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje i gull (1966) | ||
Knut Toven (1897–1980) var en norsk bonde og Kristelig Folkeparti-politiker fra Nesset i Romsdalen. Han var stortingsrepresentant for Møre og Romsdal i fem perioder fra 1950 til 1969. Han var også ordfører i Nesset 1929–1942 og 1945–1949.
Han vokste opp på slektsgården Toven på Eidsøra i Nesset. Han gikk på landbruksskolen på Gjermundnes, og ble ansett som en belest og allsidig interessert mann. Knut Toven fikk skjøte på gården etter faren i 1928. Som bonde ble han respektert for å ha drevet frem gården «til en av de beste i fylket».
Han ble tidlig lagt merke til som «en dugende kar» og påtok seg kommunale verv. Han var med i menighetsråd, avholds- og misjonsarbeid. Han var også norskdomsmann. Toven var 31 år gammel da han ble ordfører i Nesset i 1929, valgt for Bondepartiet. Han ble avsatt av okkupasjonsmyndighetene i 1942. Etter frigjøringen i 1945 ble Toven gjeninnsatt som ordfører. Han ble også formann i Bondelaget i Romsdal.
Etter krigen sluttet Toven seg til Kristelig Folkeparti, og han ble gjenvalgt som ordfører i Nesset frem til han ble stortingsrepresentant. Han var også formann i fylkestinget (fylkesordfører) i Møre og Romsdal. Som ordfører drev Toven frem vei- og kraftutbygging.
Toven var stortingsrepresentant fra 1950 til 1969. Det meste av tiden satt han i Stortingets finanskomité. I sin siste periode var han også en av Stortingets visepresidenter og nestformann i Kristelig Folkepartis stortingsgruppe. Han var traust, men høyt respektert. I et tilbakeblikk beskriver Arvid Johanson Toven som «mye av den 'riktige' stortingsmann. Bonde og selvlært. Så absolutt ikke replikkjapp og oratorisk [... men] ekte, solid og tillitvekkende.» Toven tilhørte EF-motstanderne i partiet.
Han ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull i 1966. Han var gift med Margrete, født Angvik, og hadde syv barn. Som pensjonist utga han i 1972 en gårds- og slektshistorie for heimgården fra 1590 og framover.