| Claus Neergaard | |||
|---|---|---|---|
| Født | 18. juli 1911 Kristiansund | ||
| Død | 22. des. 1990 Kristiansund | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, advokat | ||
| Parti | Arbeiderpartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Stortingsrepresentant | |||
| 1. oktober 1961–30. september 1965 | |||
| Valgkrets | Møre og Romsdal | ||
Claus Marius Neergaard (1911–1990) var en norsk politiker (Ap) og advokat. Han var stortingsrepresentant for Møre og Romsdal i perioden 1961–1965.
Han vokste opp i Kristiansund, der familien drev butikk. Han gikk handelsskole og utdannet seg så til jurist og åpnet advokatforretning i hjembyen.
Fra 1946 til 1966 var han kontorsjef og bestyrer ved Husbankens filial for Nordmøre og Romsdal i Kristiansund. Filialen spilte en viktig rolle i gjenreisningen av den totalskadde byen etter krigen (se Gjenreisningsbyen Kristiansund).
Neergaard begynte å engasjere seg politisk i studiedagene. Han var formann i Kristiansund arbeiderparti fra 1953 til 1963 og styreformann i arbeiderpartiorganet Tidens Krav fra 1954 til 1974, da avisen ble den største på Nordmøre.
Han var en varm fortaler for en fastlandsforbindelse, som ble Krifast-prosjektet, og ble en samferdselspolitiker å regne med på kommune- og fylkesnivå.
Neergaard ble valgt inn på Stortinget ved stortingsvalget i 1961, som Arbeiderpartiets fjerdekandidat i Møre og Romsdal. Han ble sekretær i Stortingets protokollkomité og fremmet flere forslag knyttet til samferdselsforholdene på Nordvestlandet. Han var ønsket å fortsette av sitt eget partilag, men ble, overraskende for mange, ikke renominert av fylkespartiet i 1965.
I 1965, etter at han ikke ble renominert til Stortinget, ble han ansatt som direktør i Studieselskapet for Nordmøres næringsliv. Han satt som direktør frem til 1973, da selskapet også ble besluttet nedlagt.