| Helge Seip | |||
|---|---|---|---|
Helge Seip i 1963 | |||
| Født | 5. mars 1919 Surnadal | ||
| Død | 29. jan. 2004 Bærum | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, redaktør, sakprosaforfatter, journalist | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Søsken | Martin Fredrik Seip | ||
| Parti | Venstre (–1972) Det Liberale Folkepartiet (1972–) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden (1989) Rosing Hederspris (1999) | ||
| Norges kommunalminister | |||
| 1965–1970 | |||
| Regjering | Borten | ||
| Forgjenger | Jens Haugland | ||
| Etterfølger | Helge Rognlien | ||
| Stortingsrepresentant | |||
| 1954–1961, 1965–1973 | |||
| Valgkrets | Oslo | ||
| Venstres leder | |||
| 1970–1972 | |||
| Forgjenger | Gunnar Garbo | ||
| Etterfølger | Helge Rognlien | ||
| Det Nye Folkepartiets leder | |||
| 1972–1973 | |||
| Etterfølger | Magne Lerheim | ||
Helge Lunde Seip (1919–2004) var en norsk jurist, redaktør og politiker (Venstre/Det Nye Folkepartiet). Han var kommunalminister i Borten-regjeringen 1965–1970 og stortingsrepresentant for Oslo i fire perioder 1954–1961 og 1965–1973.
Seip ble født i Surnadal. Foreldrene var psykiater Torkel Arup Schive Seip (1891-1954) og sykepleier Helga Lunde (1895–1981). Legen Martin Fredrik Seip var hans bror.
Han ble ansatt som økonomisk journalist i Dagbladet i 1945 og var sjefredaktør der fra 1954 til 1965.
Seip var leder av utbrytergruppen som splittet Venstre og dannet Det Nye Folkepartiet i 1972. Etter stortingstiden var han sekretær for Nordisk råd fra 1973 og redaktør av Norges Handels- og Sjøfartstidende fra 1977. Seip var Datatilsynets første direktør, og mottok i 1999 Rosingakademiets hederspris for dette.
Seip mottok også en rekke andre utmerkelser for sitt virke. I 1989 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Han var innehaver av Kong Haakon VIIs 100-årsmedalje og ble i 1983 tildelt Jacob Letterstedt-medaljen for å ha gjort en særskilt framtredende innsats for å fremme det nordiske samarbeidet.
