| Vampyrflaggermus | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Desmodontinae Bonaparte, 1845 | |||
| Synonymi | |||
| Desmodontidae | |||
| Populærnavn | |||
| vampyrflaggermus | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Flaggermus | ||
| Overfamilie | Noctilionoidea | ||
| Familie | Phyllostomidae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 3 | ||
| Habitat | grotter, huler, bergsprekker, gamle brønner, tunneler, hule trær, forlatte bygninger, broer og andre menneskeskapte konstruksjoner. | ||
| Utbredelse | Neotropis | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Vampyrflaggermus (Desmodontinae) er en liten, men eksklusiv delgruppe med hematofage flaggermus (Chiroptera) i familien spydneseflaggermus (Phyllostomidae), som videre er én av seks familiegrupper i overfamilien Noctilionoidea. Underfamilien teller kun tre arter, som alle har en neotropisk utbredelse.
Vampyrflaggermus lever utelukkende av blod fra andre dyr, noe som kalles hematofagi. Vampyrflaggermus inngår dessuten i en svært begrenset og meget eksklusiv ikke-systematisk gruppe med toksiske pattedyr.
Kun tre nålevende arter er kjent, og de er så forskjellige at de klassifiseres i hver sin slekt. Allikevel er de tre artene mer like hverandre enn med andre arter av flaggermus, noe som har ført til at de tre slektene også klassifiseres i sin egen underfamilie – Desmodontinae. Ingen av de tre artene har et offisielt norsk navn.
Vampyrflaggermus lever i tallrike kolonier og er utbredt i neotropis. Artene lever utelukkende av blod fra andre dyr, som de slikker i seg fra små sår i huden, forårsaket av et bitt med sylkvasse tenner, spesielt modifisert for oppgaven. Bittet i seg selv er verken stort eller farlig for mennesker og dyr flest, men kyllinger kan dø av blodtap. Dette skyldes at blodet ikke koagulerer, fordi et antikoagulerende toksisk sekret tilføres bittstedet. Vampyrflaggermus kan dessuten spre sykdommer, som rabies, gjennom bittene.
Den mest utbredte arten, Desmodus rotundus (ofte kalt vanlig vampyrflaggermus), foretrekker blod fra pattedyr, særlig kveg og hester. Den kan av og til også bite mennesker, men det er sjeldent. Diphylla ecaudata er spesialisert på fugleblod, hovedsakelig fra ville fugler. Diaemus youngi er også fugleblodspesialist og raider gjerne hønsehus, men utnytter også kveg i deler av sitt utbredelsesområde.
Inndelingen følger Bat Species of the World og er i henhold til Simmons and Cirranello (2026) og følger av ny forskning publisert av Morales, Liang, Thomas et al. (2026) i det vitenskapelige tidsskriftet Nature (2026-09-23).