| Didier Lockwood | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Didier André Paul Lockwood 11. feb. 1956  Calais | ||
| Død | 18. feb. 2018 (62 år) 18. arrondissement | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, fiolinist, jazzmusiker, filmmusikkomponist | ||
| Utdannet ved | École Normale de Musique de Paris | ||
| Ektefelle(r) | Caroline Casadesus Patricia Petibon (2015–2018) | ||
| Barn | Mathilde Lockwood | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Cimetière du Montparnasse | ||
| Medlem av | Magma (1974–) | ||
| Utmerkelser | Ridder av Æreslegionen Kommandør av Den nasjonale fortjenstorden (2016) Victoires du Jazz (1985) | ||
Didier Lockwood (født 11. februar 1956 i Calais, død 18. februar 2018 i Paris) var en fransk jazzfiolinist. Han spilte en stund i det progressive rock-/jazz-fusion-bandet Magma på 1970-tallet, og han er kjent for sin bruk av elektrisk forsterkning og eksperimentering på forskjellige lyder ved bruk av en elektrisk fiolin.
I 1979 ga han ut sitt første album som leder av hans nye gruppe, kalt New World, og med dem spilte han inn mer enn 20 albumer siden deres oppstart i 1979. Lockwoods hovedinspirasjonskilder innen musikken inkluderte fusion-fiolinisten Jean-Luc Ponty. Lockwood begynte med elektrisk fiolin etter å ha hørt Ponty spille på albumet King Kong: Jean-Luc Ponty. En annen viktig kilde til innflytelse på Lockwoods musikk var landsmannen Stéphane Grappelli. I 2000 spilte Lockwood inn et hyllestalbum til Grappellis musikk, selv om dette albumet kun inneholdt én komposisjon som faktisk var blitt skrevet av Grappelli.