Digital lommebok, også kalt digital identitetslommebok, er en sikker digital løsning som lar enkeltindivider bevise sin identitet og dele informasjon på en trygg måte. I lommeboken kan enkeltpersoner lagre ulike digitale bevis, som førerkort, utdanningsbevis, resepter, attester, medlemskort og billetter.
I Norge utvikles digital lommebok som en del av gjennomføringen av EUs reviderte regelverk for elektronisk identifikasjon og tillitstjenester, eIDAS 2.0. Målet er at enkeltindivider skal kunne bruke en digital identitet og digitale bevis på en sikker og standardisert måte på tvers av tjenester og landegrenser i EU og EØS.
Økt digitalisering av offentlige og private tjenester har skapt behov for løsninger som gjør det mulig å dokumentere identitet og andre personopplysninger elektronisk på en sikker måte. Samtidig foregår stadig flere digitale tjenester på tvers av landegrenser. EU har derfor etablert et felles rammeverk for europeiske digitale identitetslommebøker gjennom eIDAS 2.0. Medlemslandene skal tilby digitale lommebøker som følger felles tekniske og juridiske krav.
Det skal ikke etableres én felles digital lommebok for hele EU. I stedet skal hvert medlemsland tilby minst én digital identitetslommebok basert på felles europeiske standarder. Lommebøkene skal være interoperable, slik at digitale identiteter og støttede bevis kan brukes på tvers av medlemslandene.
Flere europeiske land har begynt å innføre slike løsninger. I juni 2026 lanserte Danmark AltID, landets offisielle app for digital ID og digitale bevis. Den første versjonen inneholder et digitalt legitimasjonskort og et aldersbevis. AltID regnes som et første steg i Danmarks innføring av den europeiske digitale identitetslommeboken. Som EØS-land skal Norge behandle og gjennomføre regelverket nasjonalt. Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) leder arbeidet med å utrede hvordan det norske økosystemet for digital lommebok skal utformes.
Digitale identitetslommebøker skal kunne brukes til identifikasjon og autentisering i offentlige og private tjenester på tvers av EU og EØS, blant annet i offentlige portaler, nettbank, forsikring, telekommunikasjon og netthandel. Lommeboken kan også brukes til å lagre og dele digitale bevis, som førerkort, utdanningsbevis, resepter, billetter og medlemskort. Den kan brukes til aldersverifisering uten å dele flere personopplysninger enn nødvendig, samt til betalinger.
Et sentralt prinsipp er at brukeren selv skal kontrollere hvilke opplysninger som deles. Lommeboken skal legge til rette for selektiv deling, slik at det ikke er nødvendig å utlevere mer informasjon enn situasjonen krever. En person som skal dokumentere en utdanning overfor en arbeidsgiver, kan eksempelvis dele opplysninger om en bestemt grad eller kvalifikasjon fremfor hele vitnemålet. Tilsvarende kan en bruker som skal dokumentere at vedkommende er over en bestemt alder, i prinsippet bekrefte dette uten å dele full fødselsdato eller andre identitetsopplysninger.
Personvern og dataminimering er sentrale prinsipper for digitale identitetslommebøker. Brukeren skal i størst mulig grad ha kontroll over egne opplysninger og hvem de deles med. Løsningen skal begrense muligheten for at myndigheter eller virksomheter kan kartlegge brukerens aktivitet på tvers av tjenester. Teknologier som selektiv deling, pseudonymer og kryptografiske bevis kan benyttes for å redusere mengden personopplysninger som må utleveres. I enkelte tilfeller kan såkalte nullkunnskapsbevis benyttes. Dette gjør det mulig å bevise at en påstand er sann uten å dele de underliggende opplysningene. En bruker kan for eksempel bevise at vedkommende er over 18 år uten å oppgi nøyaktig fødselsdato.
Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) koordinerer arbeidet med innføring av digital identitetslommebok i Norge og samarbeider med norske og europeiske aktører. Arbeidet omfatter blant annet gjennomføring av eIDAS 2.0-regelverket og utredning av hvordan et norsk økosystem for digitale identitetslommebøker skal organiseres. I 2024 begynte en konseptvalgutredning for å vurdere alternative løsninger. Regjeringens mål per mars 2026 var at digitale identitetslommebøker skulle være innført i Norge innen 2030.