Paul Dirac

Paul Dirac
FødtPaul Adrien Maurice Dirac
8. aug. 1902Rediger på Wikidata
Bristol
Død20. okt. 1984Rediger på Wikidata (82 år)
Tallahassee
BeskjeftigelseMatematiker, teoretisk fysiker, professor, fysiker, forsker, akademiker, lærer, lærer, ingeniør Rediger på Wikidata
Embete
Akademisk gradPh.d.
Utdannet vedUniversity of Bristol (1918–1923)
University of Cambridge (1923–1926)
Cotham School
Doktorgrads-
veileder
Ralph H. Fowler
Ektefelle(r)Margit Dirac (1937–)
FarCharles Dirac
NasjonalitetStorbritannia (1919–)
Sveits (–1919)
GravlagtRoselawn Cemetery
Medlem av
18 oppføringer
Utmerkelser
11 oppføringer
Nobelprisen i fysikk (1933; sammen med: Erwin Schrödinger)
Fellow of the Royal Society (1930)
Copleymedaljen (1952)
Royal Medal (1939)
Max Planck-medaljen (1952)
Helmholtz-medaljen (1964)
J. Robert Oppenheimer Memorial Prize (1969)
Royal Society Bakerian Medal (1941)
Order of Merit (1973)
Royal Society Bakerian Medal
Æresdoktor ved Sorbonne (1946)
ArbeidsstedUniversity of Miami (1969–1972)
Florida State University (1969–1984)
University of Cambridge (1932–1969)
St John's College (1927–1932)
FagfeltTeoretisk fysikk, matematikk, kvantemekanikk, kvanteelektrodynamikk
Doktorgrads-
avhandling
Quantum Mechanics
Doktorgrads-
studenter
9 oppføringer
Homi Jehangir Bhabha (1935)
Fred Hoyle
Dennis W. Sciama (1953)
John Polkinghorne (1955)
Richard John Eden (1951)
Andrew Lees (1937)
Christie Jayaratnam Eliezer (1945)
Harish-Chandra (1947)
Roger J. N. Phillips (–1955)
Kjent for
16 oppføringer
Dirac-ligning
Diracs deltafunksjon
Fermi–Dirac-statistikk
Dirac-fermion
Dirac comb
Diracs konstant
Dirac-operator
Dirac adjoint
Abraham-Lorentz-Dirac force
Dirac sea
Dirac measure
Dirac spinor
Dirac large numbers hypothesis
Complete Fermi–Dirac integral
Kapitsa–Dirac effect
Dirac bracket

Paul Adrien Maurice Dirac (1902–1984) var en britisk fysiker. Etter studier ved Saint John's College i Cambridge ble Dirac lucasiansk professor i matematikk ved University of Cambridge i 1932. Allerede mens han ennå var student, så han for seg en særdeles elegant formalisme, som ga en ny forklaring av hva kvantetilstander egentlig er, ved å identifisere dem med vektorer i et Hilbert-rom. Denne formalismen gjorde det mulig å forene de to formuleringene av kvantemekanikken som forelå på dette tidspunktet, nemlig Schrödinger og de Broglies bølgemekanikk og Heisenbergs matriseformulering.

Dirac er en av grunnleggerne av den relativistiske kvantemekanikken: Bølgeligningen oppkalt efter Dirac er den første formulering av kvanteteorien som er i overensstemmelse med relativitetsprinsippet. Med utgangspunkt i sin relativistiske bølgeligning forutsa Dirac eksistensen av positronet, en hypotese som senere ble bekreftet ved antimateriens oppdagelse.

Dirac bidrog også til utarbeidelsen av teorien for de statistiske egenskapene til kvantepartikler med halvtallig spinn, som kalles Fermi-Dirac-statistikk. Se under Fermion.

Dirac mottok sammen med Erwin Schrödinger nobelprisen i fysikk i 1933. Hans bok The Principles of Quantum mechanics (1930) er en av kvanteteoriens mest grunnleggende bøker.

Priser (utvalg)