| Tadeus Reichstein | |||
|---|---|---|---|
| Født | 8. juli 1897 Włocławek, Kongress-Polen | ||
| Død | 1. aug. 1996 Basel, Sveits | ||
| Beskjeftigelse | Kjemiker, lege, botaniker, universitetslærer, forsker, plantesamler, ordinær professor | ||
| Utdannet ved | Eidgenössische Technische Hochschule Zürich | ||
| Doktorgrads- veileder | Hermann Staudinger | ||
| Ektefelle(r) | Henriette Louise Quarles van Ufford | ||
| Far | Isidor Reichstein | ||
| Mor | Gustawa Brockmann | ||
| Nasjonalitet | Polsk | ||
| Gravlagt | Jewish Cemetery of Basel | ||
| Medlem av | 7 oppføringer
| ||
| Utmerkelser | Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1950) | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Basel | ||
| Doktorgrads- studenter | Seymour Lieberman | ||
| Kjent for | Kortison | ||
Tadeus Reichstein (født 20. juli 1897 i Włocławek i Kongress-Polen, død 1. august 1996 i Basel i Sveits) var en polsk-født sveitsisk kjemiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1950 sammen med Edward Calvin Kendall og Philip Showalter Hench, for oppdagelsen av binyrebarkens hormoner, deres struktur og biologiske virkninger.
Under sitt arbeid i Zürich lykkes Reichstein i 1933, uavhengig av Norman Haworth og hans samarbeidspartnere i Storbritannia, med å syntetisere vitamin C (askorbinsyre) i det som nå kalles reichsteinprosessen.
De viktigste industrielle prosessene for kunstig syntese av vitamin C bærer fremdeles hans navn. På tidspunktet for sin død var Reichstein den lengstlevende nobelprisvinneren, men denne rekorden ble passert av Rita Levi-Montalcini i 2008.[trenger referanse]