| Otto Loewi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. juni 1873 Frankfurt am Main, Tyskland | ||
| Død | 25. desember 1961 (88 år) New York, USA | ||
| Beskjeftigelse | Farmasøyt, nevroviter, farmakolog, universitetslærer, fysiolog, lege  | ||
| Utdannet ved | Ludwig-Maximilians-Universität München Universitetet i Wien Université de Strasbourg | ||
| Doktorgrads- veileder | Oswald Schmiedeberg | ||
| Nasjonalitet | Østerriksk/tysk-amerikansk | ||
| Gravlagt | Woods Hole Village Cemetery | ||
| Medlem av | 7 oppføringer
| ||
| Utmerkelser | Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1936) | ||
| Fagfelt | Farmakologi | ||
| Doktorgrads- studenter | Carl Ferdinand Cori | ||
| Kjent for | Acetylkolin | ||
Otto Loewi (1873–1961) var en østerriksk/tysk-amerikansk farmakolog. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1936, sammen med briten Henry Hallet Dale for sine funn knyttet til kjemisk overføring av nerveimpulser.
Loewi mottok sin doctor medicinae fra Universitetet i Strasbourg (da en del av Tyskland) i 1896. I perioden 1897 til 1898 var han assistent til Carl von Noorden, kliniker ved bysykehuset i Frankfurt. Senere i 1898 ble han assistent til professor Hans Horst Meyer, den velkjente farmakologen ved Universitetet i Marburg, og fra 1904 professor i farmakologi i Wien. I 1905 ble Loewi førsteamanuensis ved Meyers laboratorium, og i 1909 ble han valgt til professor i farmakologi i Graz.
