| George Whipple | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. aug. 1878 Ashland, Grafton County, New Hampshire | ||
| Død | 1. februar 1976 (97 år) Rochester, Monroe County, New York | ||
| Beskjeftigelse | Lege Patolog | ||
| Utdannet ved | Yale University Johns Hopkins School of Medicine Phillips Academy Johns Hopkins University | ||
| Nasjonalitet | Amerikansk | ||
| Gravlagt | Mount Hope kirkegård | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1934) | ||
| Arbeidssted | University of California | ||
| Fagfelt | Medisin | ||
| Doktorgrads- studenter | Ernest William Goodpasture | ||
| Kjent for | Leverbehandling i tilfeller av anemi | ||
George Hoyt Whipple (1878–1976) var en amerikansk lege og patolog. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1934, sammen med landsmennene George Richards Minot og William Parry Murphy for deres oppdagelser vedrørende leverbehandling i tilfeller av anemi.
George Whipple ble utnevnt til professor i 1909 i Baltimore ved Johns Hopkins University, i 1914 kom han til Berkeley, og i 1931 til Rochester.
I 1924 fikk Murphy hunder til å blø for og gjøre dem anemiske, for deretter å mate han dem med ulike stoffer og måle forbedringen. Han oppdaget at inntak av store mengder lever syntes å kurrere sykdommen. Minot og Whipple satte deretter i gang med å kjemisk isolere helbredende stoff, og til slutt var de i stand til å isolere vitaminB12 fra leveren.