| Ernst Boris Chain | |||
|---|---|---|---|
 Ernst Boris Chain i 1945. | |||
| Født | 19. juni 1906 Berlin, Tyskland | ||
| Død | 12. aug. 1979 (73 år) Mulrany, Irland | ||
| Beskjeftigelse | Professor i biokjemi | ||
| Akademisk grad | Ph.d. (1930; deles ut av: Humboldt-Universität zu Berlin) Oxon. (1945) | ||
| Utdannet ved | Humboldt-Universität zu Berlin Imperial College School of Medicine | ||
| Ektefelle(r) | Anne Beloff-Chain (1948–) | ||
| Nasjonalitet | Tysk | ||
| Gravlagt | Bushey Jewish Cemetery | ||
| Medlem av | 7 oppføringer
| ||
| Utmerkelser | Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1945) | ||
| Arbeidssted | Imperial College London (1964–) University of Oxford (1935–) Istituto Superiore di Sanità (1945–) Charité (1930–1933) | ||
| Fagfelt | Biokjemi | ||
| Kjent for | Penicillin | ||
Ernst Boris Chain (født 19. juni 1906 i Berlin i Tyskland, død 12. august 1979 i Mulrany i Irland) var en tysk-født britisk professor i biokjemi. Han fikk Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1945 sammen med Alexander Fleming og Howard Florey for oppdagelsen av penicillin og dens effekt på infeksjoner. Fleming var den som oppdaget penicillinens effekter, mens Chain og Florey var de som videreutviklet dette.
Han begynte å jobbe med fosfolipid under ledelse av Frederick Gowland Hopkins ved Fitzwilliam College ved University of Cambridge. I 1935 aksepterte han en jobb ved Oxford University som foreleser i patologi. I løpet av denne tiden jobbet han med en rekke forskningsområder, inkludert slangegift, svulstmetabolisme, lysozymer og biokjemiske teknikker.