 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
| William P. Murphy | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. feb. 1892 Stoughton, Dane County, Wisconsin | ||
| Død | 9. oktober 1987 (95 år) Brookline, Norfolk County, Massachusetts | ||
| Beskjeftigelse | Lege | ||
| Utdannet ved | Harvard Medical School University of Oregon Harvard University University of Oregon College of Arts and Sciences | ||
| Barn | William P. Murphy Jr. | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Medlem av | Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina | ||
| Utmerkelser | Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1934) | ||
| Arbeidssted | Harvard University | ||
| Kjent for | Leverbehandling i tilfeller av anemi | ||
William Parry Murphy (født 6. februar 1892 i Stoughton i Dane County i Wisconsin, død 9. oktober 1987 i Brookline i Norfolk County i Massachusetts) var en amerikansk lege. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1934, sammen med landsmennene George Richards Minot og George Whipple for deres oppdagelser vedrørende leverbehandling i tilfeller av anemi.
Murphy fikk sin utdannelse ved de offentlige skolene i Wisconsin og Oregon. Han fullførte en bachelor ved University of Oregon i 1914 og fikk sin mastergrad ved Harvard Medical School i 1922.
I 1924 fikk Murphy hunder til å blø for og gjøre dem anemiske, for deretter å mate han dem med ulike stoffer og måle forbedringen. Han oppdaget at inntak av store mengder lever syntes å kurrere sykdommen. Minot og Whipple satte deretter i gang med å kjemisk isolere helbredende stoff, og til slutt var de i stand til å isolere vitaminB12 fra leveren.