Dolgellau er en markedsby og et samfunn i Gwynedd, nordvest i Wales, om ligger ved elven Wnion, en sideelv til elven Mawsddach. Den var tidligere administrasjonsby i det historiske grevskapet Merionethshire inntil grevskapet Gwynedd ble opprettet i 1974. Dolgellau er hovedbasen for klatrere av fjellene Cadair Idris og Mynydd Moel, som er synlige fra byen. Dolgellau er den nest største bosetningen i sørlige Gwynedd etter Tywyn og omfatter samfunnet Penmaenpool. I henhold til folketellingen i 2021 hadde byen og samfunnet en befolkning på 2 602 innbyggere. Det er en svak nedgang siden 2001 på 2 678.
Dolgellau var vertskap for den nasjonale kulturmønstringen Eisteddfod i 1949.
Toponymi
Ruinene av en stall ved Gellilwyd Fawr.
Navnet Dolgellau er en sammensetning av dôl, «vannfylt eng», og cellau, flertallsformen av cell, «en celle», som gir betydningen «vannfylt eng av celler». Dôl i navnet henviser sannsynligvis til en sving ved samløpet av elvene Wnion og Aran. Cellau kan referere til klosterceller eller kjøpmannsstaller.
Den eldste registrerte stavemåten (fra 1254) er Dolkelew, og en stavemåte Dolgethleu dateres fra 1294–5 (thl er et forsøk på å representere walisisk lyden /ɬ/). Den militære lederen Owain Glyndŵr på 1300-tallet skrev Dolguelli.
Byens navn ble av engelske skribenter og myndighetspersoner forsøkt gjort forståelig som Dolgelly eller Dolgelley. Fram til 1800-tallet var de fleste stavemåtene på engelsk i tråd med Dôlgelly, Dolgelley, Dolgelly eller Dolgelli. Thomas Pennant brukte formen Dolgelleu i sin utgivelse Tours of Wales, og dette var formen som ble brukt i kirkebøkene i 1723, selv om det aldri fikk særlig stor betydning.
I 1825 har registrene Dolgellau, som var formen som ble tatt i bruk av Robert Vaughan fra Hengwrt i 1836. Dette ble standard på walisisk og senere også på engelsk.
Det offisielle navnet på bydistriktet som dekket byen og det omkringliggende landlige distriktet ble endret fra Dolgelley til Dolgellau i 1958 av grevskapsrådet Merioneth, etter forespørsler fra begge distriktsrådene.
Historie og økonomi
Ruinene av klosteret Cymer AbbeyBro over elven Mawddach ved Llanelltyd.
Området Dolgellau var i den førromerske, keltiske perioden en del av landet til stammen ordovikere. Disse ble erobret av romerne i år 77–78 e.Kr. Selv om noen få romerske mynter fra keiserne Hadrian og Trajans regjeringstid er funnet i nærheten av Dolgellau, er området myrlendt, og det finnes ingen bevis for at det var bosatt i romertiden. Det finnes imidlertid tre bygdeborger av lokal opprinnelse i nærheten av Dolgellau, men usikker opprinnelse.
Etter at romerne forlot området på begynnelsen av 400-tallet, kom stedet under kontroll av en rekke walisiske høvdinger, selv om Dolgellau sannsynligvis ikke var bebodd før slutten av 1000- eller 1100-tallet, da det ble etablert som en landsby av livegne (eller maerdref), muligens av Cadwgan ap Bleddyn. Det forble en livegenlandsby fram til regjeringstiden kong Henrik VII av England (1485–1509).
En kirke ble bygget på 1100-tallet (revet og erstattet av den nåværende bygningen i 1716), selv om klosteret Cymer Abbey, grunnlagt i 1198 i nærliggende Llanelltyd, forble det viktigste religiøse senteret lokalt. Dolgellau fikk større betydning fra denne perioden og utover, og ble nevnt i undersøkelsen av Merioneth bestilt av Edvard I. I 1404 samlet Owain Glyndŵr de walisiske høvdingene til rådsmøte ved Dolgellau.
Etter et besøk av den engelske predikanten George Fox i 1657, konverterte mange innbyggere i Dolgellau til kvekersamfunnet. Forfølgelse førte til at et stort antall av dem emigrerte til Pennsylvania i 1686, under ledelse av Rowland Ellis, en lokal gentleman-bonde. Den pennsylvanske byen Bryn Mawr, huser i dag prestisjefylte kvinneuniversitetet Bryn Mawr College, oppkalt etter Ellis’ gård i nærheten av Dolgellau.[
Kristusstatuen i kirken «Our Lady of Seven Sorrows», Dolgellau, Wales, av kunstneren Giannino Castiglioni, 1966
Sauedrift og ullindustrien var lenge av største betydning for byens økonomi; ved slutten av 1700-tallet ble produksjonen anslått å være verdt £50 000 til £100 000 årlig. Industrien gikk tilbake i første halvdel av 1800-tallet på grunn av innføringen av mekaniske vevstoler. En annen viktig bidragsyter til den lokale økonomien var garving, som fortsatte inn på 1980-tallet i Dolgellau, om enn i mye redusert skala.
Byen var sentrum for et mindre gullrush på 1800-tallet. På et tidspunkt sysselsatte de lokale gullgruvene over 500 arbeidere. Clogau St. Davids gruve i Bontddu og Gwynfynydd-gruven i Ganllwyd har levert gull til mange kongelige bryllup.
Dolgellau var administrasjonsbyen i det historiske grevskapet Merionethshire (walisisk: Meirionydd, Sir Feirionnydd) fram til 1974, da den, etter Loven om lokalstyre av 1972, ble det administrative sentrum for Meirionnydd, et distrikt i grevskapet Gwynedd. Dette ble avskaffet i 1996 ved Loven om lokalstyre for Wales fra 1994.
I dag er Dolgellaus økonomi hovedsakelig avhengig av turisme, selv om landbruk fortsatt spiller en rolle; et bondemarked holdes i sentrum den tredje søndagen i hver måned.
Det antas at Dolgellau Cricket Club, grunnlagt i 1869 av den geistlige Frederick Temple, er en av de eldste cricketklubbene i Wales.
Storbritannia
Wales
