| Dominikus Willi | |||
|---|---|---|---|
| Født | 20. apr. 1844 Domat/Ems | ||
| Død | 6. jan. 1913 Limburg an der Lahn | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, katolsk prest (1867–), katolsk biskop (1898–), biskop | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Det tyske keiserrike | ||
| Våpenskjold | |||

Dominikus Willi O.Cist. (opprinnelig Martin Carl Willi, født 20. april 1844 i Domat/Ems nær Chur i Sveits som Martin Carl Willi; død 6. januar 1913) var abbed i cistercienserklosteret Marienstatt, og så katolsk biskop av Limburg i Tyskland fra 1898 til 1913.
Martin Willi ble født som femte barn av en kongelig napolitansk offiser. Etter å ha fullført gymnasiet i 1861, gikk han inn i novisiatet i cistercienserklosteret Mehrerau, som lå ved Bodensjøen nær Bregenz, hvor han fikk det religiøse navnet Dominic. Etter å ha avlagt løftene 13. november 1865, fullførte han sine filosofiske og teologiske studier i Einsiedeln og Mehrerau.
Han mottok presteordinasjonens sakrament den 12. mai 1867 og ble utnevnt til prior i 1878. I Mehrerau var han, med et kort avbrudd, direktør for Collegium Bernardi, skolen tilknyttet klosteret, fra 1875 til 1888.
Pater Willi og åtte andre munker fra Mehrerau kloster ved Bodensjøen flyttet i august 1888 til det tyske Limburg bispedømme, og som prior etablerte han cistercienserklosteret Marienstatt, som lå i Westerwald nær Hachenburg i Provinsen Hessen-Nassau i keiserdømmet Tyskland. I 1889 ble han den første abbed av Marienstatt etter sekulariseringen, hvor han fikk den gamle gotiske klosterkirken renovert og ombygd i henhold til cistercienseridealene.
15. juni 1898 ble Dominikus Willi valgt til biskop av Limburg av Limburg domkapittel og utnevnt syv dager senere av pave Leo XIII. Han ble ordinert til biskop den 8. september 1898 av Paul Leopold Haffner, biskop av Mainz. Medkonsekrerende var Michael Felix Korum, biskop av Trier, og Friedrich Justus Knecht, hjelpebiskop i Freiburg im Breisgau.
Willi etterfulgte biskop Karl Klein, som døde den 6. februar 1898.
I løpet av hans embetsperiode vokste bispedømmet med ytterligere fem menigheter og 21 ekstra pastoralstasjoner. Han grunnla Limburgs bispedømmemuseum i 1903.
Hans episkopalgenealogi er: