| Dynodorcus antaeus | |||
|---|---|---|---|
 hann
| |||
| Nomenklatur | |||
| Dynodorcus antaeus (Hope, 1842) | |||
| Synonymi | |||
| Dorcus antaeus | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Hjortebiller | ||
| Underfamilie | Lucaninae | ||
| Tribus | Dorcini | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | skog | ||
| Utbredelse: | Sørøst-Asia | ||
Dynodorcus antaeus er en stor og kraftig bille som hører til familien hjortebiller (Lucanidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
En stor og kraftig (34 - 86 millimeter), halvblank, svart hjortebille. Den er en av de største artene i Dorcini. Hannens kjever (mandibler) er sterkt forstørrede, krumme, med en kraftig tann på oversiden noe innenfor midten. Det brede hodet har en grunn grop i midten. Hunnen er mye mindre og har ikke forstørrede kjever.
Larvene utvikler seg i morken ved, utviklingen tar gjerne flere år. Hos denne arten legger hunnene egg i nokså harde, døde stammer ved hvitråte. De voksne billene er aktive flygere, hannene kjemper om hunnene ved hjelp av de forstørrede kjevene. Arten er populær som oppdrettsdyr og er regnet som forholdsvis enkel å avle opp i fangenskap
Arten er nokså vidt utbredt fra India i vest til Vietnam i øst.
I de nyeste inndelingene blir arten vanligvis plassert i slekten Dorcus.
