Dorgon

Bakgrunn

Dorgon var sønn av Nurhaci og en av hans koner, Hsiao-lieh (også skrevet Xiao-lie eller Xiaoliewu, som fikk tittelen keiserinne av Dorgon rett før han døde), og onkelen til den første av Qing-dynastiets keisere, Fu Lin.

Regent

Dorgon ble regent i 1643 og ble raskt en mektig mann. Etter å ha avslørt angivelige kupplaner fra Hooge mot hans regenskap den 6. mai samme år, ble Hooge fratatt sin fyrstetitler og hans medsammensvorne henrettet. Dorgon skiftet raskt ut Hooges støttespillere (for det meste fra de gule banner) med sine egne folk, og fikk på den måte tetytere kontroll med ytterligere to bannere. I tidlig juni 1644 hadde han fast kontroll. Han regjerte så å si uinnskrenket i Shunzhi-keiseren sted mens denne var mindreårig. Han var ved siden av Nurhaci en av de viktigste veiberedere for Qing-dynastiet. Det var han som i 1644 kommanderte den mandsjuhæren som erobret Beijing.

Det var Dorgon som i 1645 utferdiget det ediktet som tvang alle hankinesere å rake av seg håret på pannen og bære hårpisk i nakken. Straffen det ble truet med for å la være, var henrettelse. Helt til Qing-dynastiets undergang på tidlig 1900-tall holdt denne bestemmelsen.

Han døde brått under en jakt i Kharahotun (Chengde i provinsen Hebei).

Dorgon ble etter sin død gitt keisertittel – den eneste gangen dette skjedde under Qing-dynastiet. Han fikk tittelen «Maode Xiuyuan Guangyie Dinggong Anmin Lizheng Cheng Jingyi Huangdi» (懋德修遠廣業定功安民立政誠敬義皇帝). Selv Shunzhi-keiseren bøyde seg dypt tre ganger foran hans kiste.^{[trenger referanse]}

Noen måneder etter at Dorgon døde ble han fordømt av Qing-dynastiet og anklaget for diverse forbrytelser, men ble rehabilitert 130 år senere av keiser Qianglong.