Nurhaci

Nurhaci
Fødtᠨᡠᡵᡤᠠᠴᡳ
11. feb. 1559Rediger på Wikidata
Hetu Ala City
Død30. sep. 1626Rediger på Wikidata (67 år)
Xingcheng
BeskjeftigelseMonark Rediger på Wikidata
Embete
  • Keiser av Kina
  • khan (1616–1626) Rediger på Wikidata
Ektefelle(r)
6 oppføringer
Tunggiya
Fuca
Xiaocigao
Abahai
Dowager Consort Shoukang
德因泽
FarTaksi
MorEmpress Xuan
SøskenBayara
Murhaci
Šurhaci
Yarhaci
Barn
24 oppføringer
Cuyen
Daišan
abai
Tanggūdai
Manggūltai
Tabai
Abatai
Huang Taiji
Babutai
Degelei
Babuhai
Laimbu
Fiyanggū
Princess Donggo
Princess Nunje
Mangguji
Princess Mukushen
fifth daughter of Nurhaci
sixth daughter of Nurhaci
seventh daughter of Nurhaci
Songgutu
Ajige
Dodo
Dorgon
NasjonalitetMing-dynastiet (–1616)
Det senere Jin (1616–)
GravlagtFulingmausoleet

Nurhaci (mandsjuisk: ᠨᡠᡵᡤᠠᠴᡳ nurgaci; kinesisk: 努爾哈赤, pinyin: Nǔ'ěrhāchì, eller 努爾哈齊, Nǔ'ěrhāqí), født 1559, død 30. september 1626), også kjent som Qīng Tàizǔ (清太祖 – hans posthume tempelnavn) regnes som grunnleggeren av mandsjunasjonaliteten (selv om den fikk dette navnet etter hans død).

Liv og virke

Nurhaci styrte over jursjenene fra 1618 til 1626. Tidligere hadde han vært leder (beile) for jianzhouene etter hans far og bestefar Taksi og Giocangga ble myrdet i 1582, og fra 1616 var han khan over Jianzhou-føderasjonen, en undergruppe av jursjenene. Hans krig mot Míng-dynastiet ble av senere historikere rettferdiggjort som et forsøk på å hevne sin far og farfar.

Han skal også ha lagd en skrift for det mandsjuiske språket. Han forente de forskjellige jursjen-stammene fra 1582 til 1618, og organiserte alle mandsjuene inn i de såkalte «åtte bannerne,» som ble grunnlaget for Nurhacis politiske system. Også mongoler og hankinesere ble etter hvert tatt opp i egne bannere.

I 1618 utropte han seg til khan over Det senere Jin-dynasti (mandsjuisk: Amaga aisin gurun; kinesisk: 後金; Hòu Jīn), til minne om det jursjenske Jin-dynastiet. Samme år etter kunngjorde Nurhaci et dokument, «De syv store trakassereringene», der han regnet opp flere klagemål mot Mingdynastiet og oppfordret til opprør mot dynastiet. Så angrep han Kina under Ming-dynastiet og erobret Korea og deler av Liaodong. I 1619 knuste han en kinesisk-koreansk styrke som angrep basen hans Hetu Ala i slaget ved Sarhu.

Han etablerte Mukden (den kinesiske provinshovedstaden Shenyang som han hadde erobret) som hovedstad for riket i 1625.

Nurhaci døde i 1626, etter å ha blitt såret av en kanon i slaget ved Ningyuan.