| Dorothea Reinhardt | |||
|---|---|---|---|
| Født | 10. juni 1867 Kristiansand | ||
| Død | 22. jan. 1933 Fredensborg kommune | ||
| Beskjeftigelse | Dramatiker, skribent, kvinnesaksforkjemper | ||
| Far | Peder Ferdinand Reinhardt | ||
| Søsken | Ottilie Bie Bernt Reinhardt Gottlob Carl Reinhardt | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Amalie Dorothea Reinhardt (født 10. juni 1867 i Kristiansand, død 22. januar 1933 i Fredensborg på Sjælland.) var en norsk forfatter og dramatiker som i vesentlig grad skrev historiske dramaer i verseform under psevdonymet Doris Rein.
Dorothea Reinhardt gikk på frøken Natalie Zahles lærerindekursus i København og tok guvernanteeksamen ved Nissens skole i Kristiania. Hun oppholdt seg flere år utenlands, og studerte ved universiteter i Cambridge og München.
Under psevdonymet Doris Rein skrev hun en rekke historiske dramaer i verseform. Hun debuterte med den historiske enakteren Monime, som ble utgitt av Bigler i Kristiania i 1893. Frem mot århundreskiftet fulgte hun opp med en rekke dramaer, som Jesabel, Statira og Kleopatra. Etter et opphold, gjenopptok hun dramadikningen med femakteren Botheira i 1907. Den ble etterfulgt av blant andre Savitri – indisk legende (1912) og Den gyldne stad (1920), som begge ble oversatt til tysk.
Selv om hun skrev på en form som i samtiden ble betraktet som gammelmodig, tok hun opp dagsaktuelle problemstillinger som kvinners stilling og kvinners rettigheter. I Nye tider (1896) tar hun for seg kvinnens rett til å ha en selvstendig livsoppgave.
Reinhardt var i 1896 medstifter av den feministiske Diskussionsforeningen i fødebyen Kristiansand, og hun var dessuten foreningens første formann. Hun skrev flere artikler i norske tidsskrifter.
Dorothea Reinhardt var datter av konsul Peder Ferdinand Reinhardt og Andrea Henriette Marie Bessesen. Hun forble ugift.