| Duikere | |||
|---|---|---|---|
Buskduiker (Sylvicapra grimmia)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Cephalophini Blyth, 1863 | |||
| Synonymi | |||
| Cephalophinae | |||
| Populærnavn | |||
| duikere, duikerantiloper | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Klovdyr | ||
| Familie | Kvegfamilien | ||
| Underfamilie | Antilopinae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 21 | ||
| Habitat | terrestrisk, tropisk skog, regnskog, godt vegetert steppe og savanne med mer | ||
| Utbredelse | Afrika sør for Sahara | ||
| Inndelt i | |||
|
Se inndeling! | |||
Duikere (Cephalophini) er én av ti stammer i underfamilien Antilopinae, som er én av to underfamilier i kvegfamilien (Bovidae). Cephalophini består av seks slekter med nålevende antiloper, alle endemiske til Afrika sør for Sahara.
Flere velger å klassifisere denne gruppen som en egen underfamilie (Cephalophinae), mens andre deler den inn som en stamme (Cephalophini) i underfamilien Antilopinae. I inndelingen under følger vi det siste. Tidligere ble det regnet med tre slekter til denne gruppen, men nyere forskning støtter en inndeling i seks.
Duikere varierer fra cirka 4 til 91 kg i vekt, og hunnen blir typisk litt større enn hannen, men alle har ganske lik og typisk kroppsform. Artene har ellers lite kjønnspreg og begge kjønn kan bære horn, men hannens er typisk noe større enn hunnens. Horna vokser rett oppad fra skalletaket.
Artene har et relativt lite hode og en middels lang hals. Et karaktertrekk for noen arter er en rett oppadvoksende hårtust eller prydkam mitt opp på skallen. Kroppen er kompakt, og omtrent dobbelt så lang som den er høy. Ryggen er krummet og halen relativ kort. Lemmene er tynne og ganske korte. Frambeina er noe kortere enn bakbeina.
Inndelingen følger i hovedsak Bovids of the World. Beskrivelser i parentes er uavklarte norske benevnelser.
Duikere, som er nattaktive og meget sky fluktdyr, har en tendens til å være territoriale. De markerer territoriet med duftkjertler som sitter på hver side av neseåpningene.
Duikere er primært planteetere. Frukt utgjør en betydelig del av kostholdet, men det er også kjent at de spiser frø, blomster, løv, insekter og kadavere fra tid til annen. Likeledes er det kjent at de kan fange og spise gnagere og små fugler. Blå duiker (Philantomba monticola) har en forkjærlighet for maur.
Siden frukt er en betydningsfull del av kostholdet vil duikere ofte følge etter primater for å skaffe seg frukt som måtte falle ned fra trærne.
Duikere er monogame. Hunnene blir kjønnsmodne i 9–10 måneders alderen, mens hannen blir kjønnsmodne i 12–18 måneders alderen. Voksne par produserer typisk ett kull i året, uavhengig av årstiden. Hunnene går drektige i 4–9 måneder, avhengig av art. Kalvene avvennes i 5–9 måneders alderen. Hannen deltar ikke i oppfostringen av avkommet, annet enn som vakt mot rovdyr. Han forsvarer dessuten territoriet mot artsfrender.
Duikere trives i tett skog (som oftest regnskog) og høyt kratt, der det er godt om gjemmesteder.