

Dulting (fra engelsk nudging) er innen atferdsøkonomi små tiltak som har som mål å påvirke folks handlinger i ønsket retning uten bruk av tvang, straff eller økonomisk belønning. Dulting baserer seg på innsikter fra beslutningspsykologi som viser at måten valgalternativene blir presentert på har stor innvirkning på hvilken beslutningen vi tar. Dulting benyttes gjerne for å oppmuntre flere til å velge de sunneste, miljøvennligste eller mer økonomisk langsiktige alternativene. For å regnes som et dult må tiltaket være enkelt, ikke innebære tvang, og nærmest kostnadsfritt å omgå.
Forskjellige typer dult:
Dulting ble særlig gjort kjent gjennom økonomen Richard Thaler og juristen Cass Sunsteins bok Nudge fra 2008. Disse har satt inn bruk av dulting i politisk program for «libertariansk paternalisme», som går ut å at myndighetene aktivt skal legge forholdene til rette slik at enkeltpersoner lettere blir i stand til å foreta de valgene de selv ville sett seg best tjent med om de hadde hatt tid til å sette seg inn i valgenes konsekvenser.
«Et dult, slik vi vil bruke begrepet, er ethvert aspekt av valgarkitekturen som endrer folks atferd på en forutsigbar måte uten å forby noen valgmulighetene eller og som heller ikke vesentlig endrer valgenes økonomiske insentiv. For å regnes som et dult, må intervensjonen være enkel og billig å unngå. Dult er ikke pålegg. Å plassere frukt i synshøyde regnes som et dult. Å forby usunn mat er det ikke.»
Hilde Mobekk, stipendiat ved Institutt for atferdsvitenskap på Oslomet – storbyuniversitetet, har undersøkt hvordan dulting kan føre til bedre helseatferd. I forbindelse med sin doktorgrad har hun avdekket at dulting kan føre til blant annet økt bruk av håndsprit på sykehus. En slik økning kan være med på å redusere antall sykehusinfeksjonen. Ifølge Folkehelseinstituttet rammes hver tyvende pasient av sykehusinfeksjon, som i verste tilfelle kan ende med døden.