| Dunkjempe | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Plantago media L. | |||
| Populærnavn | |||
| dunkjempe | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Gruppe | blomsterplanter | ||
| Gruppe | egentlige tofrøbladete planter | ||
| Orden | leppeblomstordenen | ||
| Familie | kjempefamilien | ||
| Tribus | Plantagineae | ||
| Slekt | kjempeslekta | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | tørr grasbakke på kalkrik jord | ||
| Utbredelse: | Europa, Sibir, Sentral-Asia; forvillet i Nord-Amerika | ||
Dunkjempe er en plante i kjempeslekta.
Den er en flerårig urt med en lang stilk der blomstene sitter i et aks i toppen. Bladene er samlet i en rosett ved marka, og er hele, ovale, buenervete og med kort stilk. Både bladene og blomsterstilken er dekket av korte hår. Blomstene dufter svakt og har hvite kronfliker, rosa pollentråder og hvite eller lilla pollenknapper. Blomstringstiden er fra mai til juli. Frukten er en kapsel med 2–4 frø.
Dunkjempe vokser på tørre enger og bakker, helst på kalkrik jord. Arten er utbredt i Europa, Sibir og Sentral-Asia. Den spredte seg med europeerne til det nordøstlige Nord-Amerika.
I Norge er dunkjempe vanlig på Østlandet. Den finnes også noen steder på Sørlandet og i Trøndelag, og det er gjort spredte funn på Vestlandet og i Nord-Norge helt nordover til Måsøy.
