Duramold er et komposittmateriale utviklet av Virginius E. Clark. Det består av bjerkefinér som impregneres med fenolharpiks, for eksempel Haskelite, og laminert sammen i en form under en temperatur på 138 °C og høyt trykk for bruk som et lett konstruksjonsmateriale. tilsvarende kryssfinér. Duramold og andre lette komposittmaterialer ble vurdert som kritisk i perioder med vesentlig mangel på andre materialer under andre verdenskrig og erstattet materialer det var knapphet på, som aluminiumslegeringer og stål.
Materialet har flere fordeler over metall i styrke, konstruksjonsteknikk og vekt. En sylinder laget av Duramold er 80 % sterkere enn en sylinder som er laget av aluminium. Det er over 17 varianter av Duramold, laget ved hjelp av ulike mengder av bjørk eller poppel. Duramold-prosessen ble også brukt til å lage radarkupler for fly samt raketter.
Fairchild Aircraft Corporation patenterte prosessen, konstruerte og bygde AT-21, som det første flyet som ble bygget med Duramold-prosessen. Flere fly brukte Duramold i deler av konstruksjonen, men den største fly bygget med prosessen var Hughes Hercules H-4, som ble nesten helt bygget med Duramold. Hughes hadde kjøpt rettighetene til prosessen for denne bruk.
Duramold og Haskelite-prosessen ble først utviklet i 1937, etterfulgt av Gene Vidals Weldwood og senere Aeromold-prosessen produsert av Timm Aircraft Company. Aeromold-prosessen er forskjellig ved at den er bakt ved lavere temperatur, 38 °C ved klipping og forming, og 82 °C når seksjonene føres sammen.