| Edelrogn | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Sorbus domestica L. | |||
| Populærnavn | |||
| edelrogn | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planteriket | ||
| Divisjon | Karplanter | ||
| Klasse | Blomsterplanter | ||
| Orden | Rosales | ||
| Familie | Rosefamilien | ||
| Slekt | Sorbus | ||
| Økologi | |||
| Utbredelse: | |||
| | |||
Edelrogn (Sorbus domestica) er et løvfellende tre i rosefamilien.
Det kan bli opptil 20 m høyt. Barken er oransje og mørkebrun med furer som danner små, rektangulære flak. Bladene er finnete med 7–10 par småblad. Blomstene er hvite, 16–18 mm og sitter i hvelvede halvskjermer. Frukten er 20–30 mm stor og kan være eple- eller pæreformet. Den er grønn eller brungul, men rød på solsida. Kjernehuset har fem kammer.
Edelrogn er utbredt i Europa, Nord-Afrika og Tyrkia. Den finnes nordover til Sør-Tyskland der den vokser i duneik-skoger i tørre sørskråninger. Arten ble dyrket som fruktre i middelalderen, og den naturlige nordgrensen er usikker. På 1990-tallet ble det oppdaget at edelrogn sannsynligvis vokser spontant på kalkklipper langs kysten i sørlige Wales.
Dette treslaget er så særegent at det blir regnet til en egen underslekt, Cormus. Noen botanikere plasserer edelrogn i en egen slekt; i tilfelle er det vitenskapelige navnet Cormus domestica. Arten har tradisjonelt ikke hatt noe norsk navn før Per H. Salvesen i 2009 foreslo «edelrogn».